De langvarige trendene er at stadig færre bønder produserer mat på stadig mindre areal, med stadig lavere inntekter. Nylig fikk Facebook-innlegget til melkebonde Sissel Berge over 4000 delinger da hun satte fokus på at prisen på smøret øker i butikken, mens hun selv får betydelig mindre betalt per liter melk.
Klimakrisen, pandemien, og nå strømkrisen minner oss alle på hvor sårbare vi er. Men om ikke Norges matsikkerhet skal svekkes ytterligere haster det nå å adressere disse utfordringene, både de akutte og de langsiktige.
Mye taler for at vi bør begynne med melka. Melkebrukene i Norge er ofte kalt ryggraden i norsk landbruk. Uten å satse på mer økologisk melkeproduksjon vil norsk landbruk bli gående lutrygget.
Faktum er: Vi trenger mer økologisk melk, smør, ost og yoghurt i framtida. Økologiske kyr er oftere ute på beite og får i seg mindre importert kraftfor. Det selger også! Det heløkologiske Rørosmeieriet setter stadig nye salgsrekorder. Og Coop doblet salget av økologisk meieri i perioden 2018 - 2021.
Melkebrukene i Norge er ofte kalt ryggraden i norsk landbruk.
SELV OM SALGET av økologiske varer øker, henger produksjonen etter. Dette leder til at mer og mer av den økologiske maten importeres. Matminister Sandra Borch (Sp) må instruere Landbruksdirektoratet til snarest å legge frem de konkrete økoimporttallene, slik vi i Økologisk Norge har bedt om lenge. Mens vi venter er det bare å se i butikkhyllene. Kolonihagen selger nå for eksempel smør fra dansk fløte og iskrem av melk fra nederlandske, gressfôrede Jerseykuer.
Det er selvsagt bra med flere økologiske meieriprodukter: Økologiske kyr har et variert kosthold, som gir sunn og frisk melk med en gunstigere fettsyresammensetning og høyere andel omega-3-fettsyrer, særlig på sommeren. Men det ville vært enda bedre for norske bønder og mangfoldet i norske kulturlandskap, om melka var fra norske kuer.
At norske, økologiske oster vinner priser hjemme og i utlandet viser markedspotensialet som ligger i den fantastiske økomelka vår.
BORCH MÅ VISE HANDLEKRAFT på vegne av fremtidas bønder – og satse økologisk også i Norge. Bøndene er nå samlet om dette kravet. Norges Bondelag utfordret nylig landbruksministeren på et klart prosentmål for økologisk produksjon. Norges Bonde- og Småbrukarlag og en allianse av 13 andre organisasjoner er enda tydeligere. Vi vil ha et norsk økomål på 25 prosent, slik de nå har i EU. Nylig fikk myndighetene kraftig kritikk fra Riksrevisjon for å ikke bruke muligheten til grønne offentlige anskaffelser godt nok.
Økologisk melk må selges økologisk.
At under 60 prosent av økomelka som produseres i Norge selges som økologisk vare, når stadig flere ønsker økologiske meieriprodukter, er en liten skandale.
Årsaken? De som produserer økologisk har nå ofte så få naboer igjen som gjør det samme at økologisk blandes med ikke-økologisk melk i tankbilen eller blir sendt til mottak hvor det ikke blir produsert økologiske meieriprodukter. Bonde Turid Haga Vange er et eksempel, som leverer økologisk melk fra sine kyr som går på beite om sommeren. Uten naboer blandes melka og markedspotensialet forsvinner.
SKAL VI FÅ ØKOLOGISK produksjon i hele landet, må vi også gi bøndene flere økologiske nærkollegaer, og sørge for at økologiske varer produseres over hele landet. Økologisk melk må selges økologisk.
Da vil det være en gedigen feil å ikke satse på et vekstmarked vi vet kommer, og hvor nabolandene vil utfordre oss med så mye som 30 og 40 produsent av egen produksjon. I Sverige er andelen som produseres økologisk allerede 20 prosent.
Omlegging til økologisk vil koste i form av kompetanseheving blant bønder, omlegging av fjøs og nye vaner. Rådgivning og forskning må styrkes for å møte behovene som kommer. Det tar tid å endre produksjon, og kravet til omleggingstid (såkalt karenstid) bidrar til ventetid mellom oppstart og solgt økologisk. Dette er en grunn til at vi ikke kan vente med å sette i gang en stor satsing.
Økte offentlige innkjøp er kanskje det viktigste tiltaket.
ØKTE OFFENTLIGE INNKJØP er kanskje det viktigste tiltaket for å sikre avsetning for økologiske produsenter i nabolandene våre. Det offentlige kjøper årlig varer for svimlende 600 milliarder i Norge. Nå må vi ta i bruk disse offentlige musklene i alt fra statlige sykehus til kommunale skoler og sykehjem.
Vi har et stort behov for å sikre bedre og mer bærekraftig mat på institusjoner. Og vi kan begynne med skolematen, som Norges skal satse på de neste årene. Den bør bli norsk og økologisk. Det samme bør skolemelka.
Satsing på mer økologisk er en vinn-vinn. For miljøet. For folkehelsa. Og for dyra. Men om det ikke skjer raskt kan vi risikere at de økologiske melkebøndene knekker ryggen.
