Nøtter fra nord

DER LIGGER DEN på lysegult dun i et mykt hulrom. Kastanjens rødbrune farge spretter frem mellom grønt skall, omringet av hundrevis av små pigger. Du bøyer deg ned, plukker den opp og finner høstens skatt. Så glatt og rund! Du legger den i lommen og de neste dagene leker den mellom fingrene dine mens du går gjennom høstmørket. Kjenner du deg igjen? Hestekastanjer er nesten de eneste ferske nøttene vi ser ramle av trærne. Og vi putter dem ikke i munnen engang, de er fulle av garvesyre og helt uspiselige. Men andre nøtter, de spiser vi. Hver eneste dag. Hasselnøtter på morgengrøten. Peanøttsmør på brødet i lunsjen. Valnøtter når blodsukkeret synker litt i totiden. Nøttedagen fortsetter; hakkede mandler i salaten til middag, og kanskje en liten skål med cashew til kvelds. Nøttene kommer fra ulike steder rundt om i verden; Iran, Mosambik, Chile, Spania – for å nevne noen. Vil Norge noen gang stå som opprinnelsesland på nøtteposen?

VEKSTSESONGENE blir stadig lengre, noe som bidrar til at norsk nøttedyrking slettes ikke er umulig. Klimaendringene krever at vi tilpasser oss, ikke minst bøndene, som lever av naturgitte og uforutsette forhold. Stadig flere produsenter undersøker «nye» vekster som mais og bønner. Står det også nøtter på listen over selvforsynte råvarer? Matproduksjon er en krevende kunst, og i vårt langstrakte land finnes det bønder og hagebrukere som ønsker seg en ekstra utfordring. Dyrking og høsting av nøtter finner vi flere steder i landet. Utenfor Kristiansand i sør, midt i landet på Lillehammer, vest i landet på Hatløya ved Ålesund, og på Tingvoll i Nordmøre. Optimisten i oss håper at kortreiste nøtter på sikt vil være tilgjengelig i butikken. Det er nemlig en unik smaksopplevelse, næringsstoffene ivaretas bedre når nøttene er ferskere, og ikke minst er kortreist bedre enn langreist.

I et samfunnsperspektiv er det nyttig med nøtteproduksjon. Det er enkelt å produsere bærekraftig fullt ut, gir konsentrert kvalitetsnæring og kan være robust ovenfor ekstremklima.

ET MANDELTRE FOR NORDISK KLIMA er det nyeste tilskuddet i sortimentet til Randesund Hagesenter. Prunus amygdalus dulcis 'Palatina' er faktisk mer tilpasset og minst like hardfør som valnøttrærne de har fra før. Det er sykdomsresistent og fungerer fint til økologisk dyrking, forteller gartner Morten Bragdø. Han jobber på hagesenteret utenfor Kristiansand og har lang erfaring med dyrking av nøttetrær. Han har flere sorter hasselnøtt og valnøtt, alle egnet for våre breddegrader.

– Nøtteproduksjon i Norge skal være en lun affære, sier han. – Plant gjerne treet omkranset av andre trær, i le av en bygning, eller espaliert på husveggen. Det er ikke så nøye med sol, men jo mer sol, desto mer blomster og nøtter. Mandeltreet tåler salt og sjøsprøyt. Bragdø har plantet sitt i vannkanten, ved siden av et svartortre som han har beskåret som en levegg til mandeltreet. Mandeltreet blomstrer tidlig i april med vakre lyserosa blomster, gjerne før kirsebærtrærne. Treet regnes som selvfertilt – det befruktes med pollen fra eget tre. Men er det vått og kaldt under blomstring, og få insekter som er ute og flyr, så må vi pollinere selv med en pensel. – Skal du ha noe frukt på sydfrukttrærne, ja da må du ut med kamelhårpenselen, sa min far til meg på sekstitallet. Det tar akkurat fem meditative minutter, sier Bragdø.

FOR ET VANLIG VALNØTTRE, Juglans regia, kan det ta rundt 15 år før treet bærer frukt. Har du ikke tid til å vente på det, kan du plante hjertenøtt, Juglans ailantifolia, et noe mindre tre som kan få nøtter etter to år. De første årene bør vi knipe av blomstene, for å stimulere til kraftigere vekst. Etter 6-7 år kan du høste hundrevis av nøtter. – Disse trærne er utrolig ettertraktede rundt om i Europa. De får gode og mye nøtter raskt – ikke minst er de vakre å se på, sier Bragdø, som forteller at bladene på hjertenøttreet hans er opptil 96 cm lange – Hjortesumak, go home! Bragdø ser til Danmark for erfaring med nøtteproduksjon, og hvilke sorter som brukes der. – Fungerer det på Jylland, kan det fungere her. Nord for Vejle er det faktisk et hardere klima enn hos oss, på grunn av den kraftige vinden, forteller han.

LATINSKE NAVN pryder enhver plante i botanikken, men la oss gå forbi bokstavene og fordype oss i selve nøttene, hva er de egentlig? Nøtter er tørr frukt med skall og har som regel ett oljerikt frø der skallet ikke åpnes i modningsprosessen. De er én av fire typer frukt, og de tre andre typene kjenner du godt; bær, belgfrukter og steinfrukter. Det vi kaller nøtter er ikke alltid botanisk sett en nøtt. Mandel for eksempel, et tre i kirsebærslekta i rosefamilien, er en steinfrukt der mandelen er frøet i frukten. Det samme med valnøtter og pekannøtter, og for å forvirre litt mer er peanøtt en belgfrukt og jordbær en falsk frukt med mange nøtter. Hasselnøtter og eikenøtter har hardt skall uten mykt fruktkjøtt, og er begge botanisk sett en ekte nøtt.

Hasselnøtter er det nøtteslaget vi har størst forutsetninger for å dyrke i Norge, da hasselbusken tåler en skikkelig vinter og er viltvoksende i store deler av landet.

UANSETT HVORDAN nøttene er plassert i den botaniske systematikken så elsker vi å spise dem. De aller modigste har også eksperimentert, forsket og produsert nøtter i Norge i flere år. De skaper fremtid for nøtteproduksjon. Men hva med bakover i tid? Hvilken historie har egentlig norske nøtter? Biografien til norske spiselige produksjonsnøtter viser seg å være nokså kort. Men noen skrevne ord finnes her og der.

I en liten periode for drøye hundre år siden eksporterte Norge hasselnøtter, men det viste seg å være en lite lønnsom affære da høsting og transportkostnader tok for mye av kaken. I sitt hefte «Erfaring med dyrking av storfruktet hassel i innlands-Norge» forteller hobbydyrkeren Lars Bærøe at aktiviteten ved de hagebruksfaglige forsøksvirksomhetene i Norge har vært liten. Noen dyrkingsforsøk har det vært, blant annet av ulike sorter hassel på Njøs i Sogn og Fjordane. Det finnes få vitenskapelige publikasjoner som avslører hvordan det har gått. Enkelte forsøk har også vært fundert på mer kulturhistoriske premisser, og for å ta vare på genressursene.

BÆRØE BESTEMTE SEG for å undersøke mulighetene for å øke dyrking av norske nøtter, og bega seg ut på et 20 års langt prosjekt med storfruktet hassel på Lillehammer. Tror du han fikk nøtter til jul? Bærøe har plantet, observert, beskåret, pollinert, pleiet, høstet og spist hasselnøtter. Ja, rett og slett prøveplantet og forsket. Det var den ville hasselen Corylus avellana som fikk Bærøe på tanken om at området kunne være egnet for Storfruktet hassel, Corylus maxima. En sort med opprinnelse fra det sørøstlige Europa og Vest-Asia, fra Balkan til Tyrkia. Hasselnøtter er det nøtteslaget vi har størst forutsetninger for å dyrke i Norge, da hasselbusken tåler en skikkelig vinter og er viltvoksende i store deler av landet. I nøtteproduksjon er det nettopp storfruktet hassel som plantes. Den er nesten tre ganger større enn den ville hasselen, men er derimot ikke like vinterherdig. Skaffer du deg kunnskap nok, og er bevisst på hvor den plantes, kan den likevel tåle vinteren godt.

AGRONOMIEN BAK NØTTENE er avgjørende. Særlig i kalde Norge. Vekstevne, vinteroverlevelse, pollinering og fruktutvikling er noen av egenskapene og stadiene som trærne må gjennom før nøttene er høsteklare. Hvor begynner man? Før du i det hele tatt kan begynne å tenke på å skaffe deg et tre, bør du se deg godt rundt. Hvor er du? Hvor bor du? Topografi og klimatiske forhold setter begrensninger for enhver landbruksproduksjon. Det er tross alt snakk om levende vekster. Undersøk hvilke sorter som kan overleve i dine naturgitte omgivelser. Trærne eller buskenes vekstbetingelser likner andre produksjonsplanter; tilgang på mye lys, god og dyp nok jord, og nok vann. Varmekjære treslag krever nettopp det – varme så lenge som mulig slik at vekstgivende temperaturer modner fruktene.

Før du i det hele tatt kan begynne å tenke på å skaffe deg et tre, bør du se deg godt rundt.

Ta vare på det som gir deg noe, og ta vekk det som stjeler energi. Sånn er det i nøttenes verden også, i hvert fall når det gjelder trærne og buskene som de vokser på. Når vi steller plantene våre, beskjærer vi når de tetner til, og kraftige eldre skudd fjernes. Beskjæring slik at riktige greiner får sollys inngår også i trepleien. Og så må de bestøves. Befruktningen hos hasselnøtter baserer seg på bestøvning gjennom vinden, etter at pollenproduksjonen har startet i mars eller april. Inne i hver enkelt knopp finnes en hunnblomst som stikker frem som små røde dusker under blomstringen. Skjøre som de er, disse spiselige plantene, kan de senere i sesongen bli skadet av både sykdommer og skadedyr. Soppangrep og bakteriose kan minske avlingen, men like farlige er ekorn, nøttekråke og flaggspett. For en nøtteprodusent er nemlig disse søte dyrene og fuglene uønskede skadedyr når de spretter rundt i hagene og hamstrer mat.

FINNER DU EN NØTT utover høsten og knekker den, kan du studere veksten av nøttekjernen. Utviklingen av selve nøttekjernen begynner ikke før nøtteskallet er ferdig utviklet – i første halvdel av august. Fargene på fruktene er også med på å avsløre hvor langt hasselavlingen har kommet; den hvite skallfargen som er festet til hamsen skifter farge til brun når den nærmer seg moden. De modne nøttene kan plukkes etter at de har falt, eller du kan legge et dekke rundt treet før de faller, og riste godt. Selv når erfarne folk som Bærøe tror han har høstet alt, kommer nøttekråkene flyvende og finner alle de godt bortgjemte nøttene. Naturen er alltid litt smartere enn oss. Mengden av hassel vi kan høste her i Norge avhenger av hvor mange hunnblomster treet eller busken bærer. I tillegg har sorten også mye å si, men har du en god busk på omtrent ti år, så kan den de beste årene gi deg opp mot 3000 nøtter.

DEN NORDLIGSTE NØTTEPLANTASJEN i Norge, og kanskje i verden, finner vi på Nordmøre, nærmere bestemt Tingvoll. Her plantet Irja Frydenlund og Benjamin Bro-Jørgensen 181 hasselbusker og 36 kastanjetrær i 2015. – Vi ønsker et landbruk som er karbonlagrende, fossilfritt og uten jordbearbeiding. Dette er lettest å få til med flerårige planter, men disse er ofte kalori-og fettfattige, noe som er avgjørende for menneskets energikrevende hjerne. Utenom potet er nøttetrær et unntak. Med hasselnøtt og valnøtt får vi store mengder konsentrert kvalitetsfett og protein. Fra ekte kastanje og eiketrær får vi stivelse, forteller Bro-Jørgensen.

PÅ DISSE NORDLIGE breddegradene er det mye regn, men nokså varmt klima – med andre ord; et passende sted å eksperimentere med foredling av ulike plantesorter med tanke på fremtidens værforhold anslått av klimaforskere. Paret driver virksomheten Permakulturplanter etter permakulturprinsipper, og har derfor samplantet trærne med andre matplanter og nitrogenfikserende planter som kan bidra til gjødsling av nøttebærende trær og busker. Et smart samspill som ofte anvendes i økologisk jord- og hagebruk.

Vi trenger forskning som kan peke ut de mest egnede egenskaper og sorter til norsk kyst- og innlandsklima.

MENS PARET VENTER på at plantasjen skal vokse seg til, høster de nok nøtter til å være selvforsynte. Etter hvert skal nøtter selges ferske og hasselnøttsmør og nøtteoljer produseres. – I et samfunnsperspektiv er det nyttig med nøtteproduksjon. Det er enkelt å produsere bærekraftig fullt ut, gir konsentrert kvalitetsnæring og kan være robust ovenfor ekstremklima. Men vi vet enda ikke nok om nordlige avlinger og om markedet er modent for ferske, norske nøtter, eller om de i det hele tatt kan konkurrere mot tørkede importnøtter, sier Bro-Jørgensen.

– Vi trenger forskning som kan peke ut de mest egnede egenskaper og sorter til norsk kyst- og innlandsklima, for eksempel kunne man gjort forsøk på å krysse egenskapene til norsk villhassel og storfruktet hassel. Et slikt statlig støttet prosjekt ville kunne gi viktige referanser rundt om i landet og gjøre det mindre skummelt å investere i hasselnøttdyrking. Etter hvert kanskje også tilskudd til etablering av plantasjer og priskontrollering, slik som med annen norsk fruktdyrking.

PÅ EN LITEN ØY utenfor Ulsteinvik på Sunnmøre finner vi Hatløya. Også her er et småbruk med nøtter som en del av den årlige avlingen, i langt mindre skala, men med en lang familietradisjon. Rundt om på øya finnes mange lunder med ville hasselbusker. Det er nettopp denne hasselbestanden som har gitt navn til Hatløya. Økologisk Norges administrasjonsrådgiver Anna Hatløy Matthews har tilbrakt somrene sine på bruket. Nøttehøstingen er en obligatorisk skattejakt om høsten, sammen med familie og besteforeldrene som eier bruket. Nøttene høstes hvert år, og blir servert til jul. Enten i skål sammen med nøtteknekkeren eller i sandkakene som mormoren baker hver jul (oppskrift her).

MEN NØTTENE SPISES med ettertenksomhet. Det tar lang tid for nøttene å vokse, og deretter plukkes og knekkes. Da gjelder det å nyte hver enkelt nøtt. – Under høstingen må du ha et skarpt blikk. Nøttene ligger strødd i gresset rundt trærne, og du får øye på dem ved å oppdage de gulbrune nøttene som akkurat har forlatt hamsen – nesten som gull blant mose og blader. Finner du en nøtt som ikke vil slippe hamsen er den enten umoden eller tom, forteller Hatløy Matthews. Familien på Hatløya antok at 2018 skulle bli et skrint nøtteår, gitt den krevende sommertørken, men det ble tvert imot. Sesongen setter sitt preg på avlingen, som med alle andre grønnsaker og bær, og kanskje var det nettopp varmen, i kombinasjon med mye bris, som sørget for god bestøvning og at høstesesongen startet i september. De ferske nøttene legges til tørk samme dag som de høstes, på et bakebrett eller på et avispapir, sånn at de ikke mugner. Oppbevart i papirposer i spisskammerset varer de smakfulle nøttene helt til neste sommer.

Det tar lang tid for nøttene å vokse, og deretter plukkes og knekkes. Da gjelder det å nyte hver enkelt nøtt.

VI BLIR STADIG FLINKERE til å spise sesongens råvarer, men når det gjelder nøtter har vi fortsatt en vei å gå – både når det gjelder produsenter og forbrukere. Forhåpentligvis er ikke giftige hestekastanjer de eneste nøttene vi ser på bakken rundt trærne i fremtiden. Hvordan markedet utvikler seg, og hvilke tiltak som kan gjøres for å få til salg av norske nøtter i butikk, gjenstår fortsatt å se. Men i skogen finnes alltid mat. Allemannsretten gir oss lov til å ferdes fritt i skog og mark, og ville nøtter kan vi sanke flere steder i landet. Men, som med molter er regelen at vi har lov til å spise nøtter på stedet, skal vi ta med hjem må vi spørre grunneier om lov. Nøttene kan du spise samme dag. Den ferske smaken av rå nøtt tørker kanskje til jul, men den har likevel en helt annen smak enn hasselnøttene du får i butikken. Er du heldig og finner to nøtter i samme skall, så del med en du setter pris på. Og neste morgen er det førstemann til å huske «filipine»!