Hørt om chaga?

CHAGASOPPEN lever i symbiose med treet og etablerer seg på skadete trær. Soppens funksjon er å dekke skaden. Selve soppen kan ikke spises, men den har siden 1500-tallet blitt brukt som te og medisin. Chaga er et adaptogen, det vil si at den tilpasser sin virkning etter kroppens behov, og er den kraftigste, naturlige antioksidanten vi kjenner til. Den skal blant annet virke krefthemmende, immunregulerende, blodrensende, betennelsesdempende, blodsukkersenkende og bakterie- og virushemmende, ifølge rolv.no. Smaken er litt som te eller kaffe, og avkoket kan brukes som erstatning for humle ved ølbrygging. Det er garvestoffene i soppen som gir den spesielle smaken.

MYLNÅ I VOLDA, som sanker og maler soppen til mel, har analysert chaga og kan bekrefte at den inneholder et bredt spekter av aminosyrer og en antioksidantverdi på 200 000 ORAC – oxygen radical absorbance capasity – og det er veldig høyt. Chaga inneholder flust med næringsstoffer også; polysakkarid, betaglukan, melanin, betulin og betulinsyre, samt mineraler som kalsium, kalium, magnesium, jern, fosfor, sink, silisium, og vitaminene B2, B3 og D2. Betaglukaner regulerer kolesterol og blodsukker, melanin beskytter oss mot stråling. Betulin og betulinsyre hemmer oksidering av frie radikaler og reparerer DNA. Felles for disse virkestoffene er at de setter i gang prosesser i kroppen og stimulerer immunforsvaret slik at kroppen beskytter og reparerer seg selv.

Chaga er et adaptogen, det vil si at den tilpasser sin virkning etter kroppens behov, og er den kraftigste, naturlige antioksidanten vi kjenner til.

CHAGA ER BRUKT i russisk, østeuropeisk og kinesisk folkemedisin mot en rekke plager og sykdommer, men først og fremst mot - og i behandling av kreft. Det er dokumentert at den er blitt brukt i Finland, Nord-Amerika og Canada. Før i tiden drakk folk i Sibir te brygget på chaga daglig som et sykdomsforebyggende middel. Chaga i preparatet Befungin har vært brukt til kreftbehandling i Russland siden 1950-tallet. Det blir særlig gitt til pasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling. En rekke vitenskapelige rapporter viser en krefthemmende effekt.

CHAGAMELET fra Mylnå er det første chagaproduktet med økologisk sertifisering her i landet. Ø-sertifiseringen er en garanti for at soppen er høstet i områder der det ikke er brukt kjemiske sprøytemidler eller kunstig gjødsel. Bak produktet står mølleren og sauebonden Elias Moe fra Mylnå mølle i Volda. Chagaen høster han fra bjørketrær på gården i Ørsta og i områdene rundt. Elias er nå i gang med forsøk på poding av chaga for å få frem soppen på flere trær i nærområdet.

DET BLIR STADIG flere av oss som er interessert i å høste chaga. Da er det viktig at vi gjør det på en skånsom måte, sier Elias. Vi må la noe av soppens sorte del være igjen slik at det kan vokse ut ny sopp. Selv høster han chaga med fin sag på en multikutter så det blir minst mulig flis, for det er svinn. Øks eller en grov kniv kan også brukes. Vel hjemme kuttes soppen opp i terninger, og hos Elias males disse på Mylnås steinkvern. Soppen er lettest å dele når den fremdeles er litt fuktig, for så å tørkes i romtemperatur eller i ovn på 60 grader. Ikke bruk kjøkkenmaskinen, soppen kan være hard og ødelegge maskinen. En kornkvern eller kaffekvern kan fungere, råder Elias som mener vi får mest næring ved å tilberede den på samme måte som japansk matcha-te, altså som finmalt pulver. Du tilbereder den ved å la en halv teskje chagapulver trekke fem minutter i kokende vann.

I følge rolv.no er det motstridende meninger om varmebehandling og trekketid. En kilde mener at chagaen ikke skal varmes over 50 grader fordi enzymene i soppen blir ødelagt, men det mest vanlige er å la den koke over lenger tid. Laboratorieforsøk viser at pulver kokt i minst to timer har best effekt. At uttrekket har en effekt tyder alle kildene på.