Reportasjer

Verdens sterkeste bier

Fra 2021 blir det innenfor EØS og EUs grenser åpnet for at bikuber kan fraktes fritt mellom landene. Birøktere over hele landet har mobilisert, og opposisjonen på Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge får et unntak fra regelverket.
Birokting Renmat

Åpne grenser kan true biene våre, en av de sterkeste honningbiestammene i verden. Én av sykdommene som fryktes er åpen yngelråte, en smittsom tarmsykdom blant yngelen til biene. I 2010 hadde Agder et utbrudd og 26 birøktere måtte brenne kubene og destruere alt utstyr. I juni i år ble bakterien igjen påvist i en bigård i Evje og Hornes kommune i Aust-Agder og bigårder måtte saneres. På kontinentet medisinerer de kubene for denne sykdommen.

Med et kaldt og vått land som vårt var dette neppe et tema før; å komme med lastebillass av kuber vår vei. Men klimaet forandret seg, og kan hende er det ikke helt uinteressant for større selskaper å frakte biene så langt nord som hit lenger. Ren natur og mye villmark er attraktivt. Terroir, stedegenhet, bør også gjelde birøkting. Vår honning er spesiell nettopp fordi den er herfra, og vi må hegne om de sterke og sunne biene våre som lager denne honningen – i Norge.

Blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er livsviktige.

I 2006 GIKK alarmen om bidød i USA og flere steder i Europa. CCD, Colony Collapse Disorder, eller kubekollaps på norsk. Det er forsket mye på CCD de siste årene, men forskerne er ikke enige om årsakene til CCD, eller hva som skal defineres som CCD. De britiske bipopulasjonene avtok med 30 prosent fra 2007 til 2008, og i Italia ble dødeligheten samme år anslått til 40-50 prosent. Dette ble tilskrevet Varroamidd, våte somrer og pesticider. Problemet er forklart med giftige sprøytemidler, neonikotinoider som skader og i verste fall ødelegger bienes navigasjonssystem. I Slovakia er ganske alvorlig bidød forbundet med bruk av neonikotinoider, og bruk av en spesiell såmaskin som genererer støv. Slike er forbudt i Norge. Fra 2019 har EU forbudt utendørs bruk av tre av de farligste nikotinidene. Forbudet gjelder også for Norge. I USA flyttes bikuber ofte fra sted til sted for å pollinere ulike avlinger, og bifolk som langtransporteres i løpet av sesongen er hardest rammet. Det er lett å tenke seg at rovdrift på bienes arbeidsomhet har gått for langt: Millioner av bier som fraktes på kryss og tvers, som i USA, for å bestøve mandelblomster ett sted, appelsinblomster et annet, ofte på enorme farmer som sprøytes med kjemikalier.

VI LIKER JO, vi som er opptatt av fungerende økosystemer, å forklare sammenhenger; alt henger sammen med alt. Å bry oss om de som sørger for bestøvning er å begynne nesten nederst i pyramiden. Jordsmonnet med sine mikroorganismer er det nederste. Det betyr ikke bare å legge forholdene til rette for honningbiene, men for alle insekter som sørger for mat fra naturen, som humler, bier og sommerfugler, de eneste vi her i Norden har til å spre pollen. I tropiske strøk bidrar også kolibri, flaggermus og lemur til dette. Vi må heller ikke glemme at insektene også er mat for de høyere opp i kjeden. Derfor er det ikke bare honningbiene vi må verne om, men alle som surrer rundt oss i de varme månedene.

Problemet er forklart med giftige sprøytemidler, neonikotinoider som skader og i verste fall ødelegger bienes navigasjonssystem.

HUMLER ER OGSÅ bier, men bier er ikke humler, forklarer Frode Ødegaard, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. – Bier er en bred gruppe av insekter med 20 000 arter og 7 familier. I én av disse familiene hører humlene hjemme. Det finnes 250 ulike humlearter i verden, 35 av dem her i Norge. Humler er fredelige vesener, de fleste er sosiale og lever i ettårige samfunn på noen få hundre individer, bestående av en dronning, arbeidere og droner, akkurat som honningbiene. Andre er gjøkhumler, einstøinger som okkuperer andre humlesamfunn.

FOR Å FORSTÅ hvorfor humler og andre pollinatorer er så viktige må vi tilbake til krittiden da kontinentene var dekket av grønne skoger og store bregner, forklarer Ødegaard.

– Plantenes motstykke til sæd er pollen, og utfordringen for en hankjønnet plante er å få tak i pollenet til de hunnlige forplantingsorganene fra en annen plante. Vind er ineffektivt, nesten alt går til spille, og siden naturen ikke liker sløsing utviklet den en annen metode. Noen insekter begynte å spise pollenet. Idet de fløy fra plante til plante ble noe av pollenet med på beina og, hvis heldig, endte det på en hunkjønnet blomst. Dette, etter hvert gjensidige avhengighetsforholdet mellom planter og pollinatorer, endret jordas utseende drastisk.

VI VIL IKKE tilbake til krittiden, så at vi forstår sammenhengene og bidrar til å øke bestandene av pollinerende insekter i Norge er derfor svært viktig. Må vi repetere historien om blomstene og biene? Blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er livsviktige. Artsrik eng med stort biologisk mangfold øker antall humler og bier. Nedbygging av beitemarker, oppbygging av hyttefelt, asfaltjungler, veier og boligstrøk er alt med på å minske habitatet for insektene. Når kvelden kommer durer store maskiner langs veiene våre for å klippe vegetasjonen som truer sikten. Under bladene på kløver og blomster sitter millioner av humler og bier og hviler seg etter dagens økt, disse blir regulært halshugget sammen med blomster og gress for å gi bilistene fremkommelighet. Det er bare ett skrekkeksempel på manglende forståelse for insektenes utfordringer. Jeg tenker på forbud som kommer om engangsbestikk. Vel og bra, men hva hjelper vel det når det i 2018 ble godkjent over 350 nye plastfabrikker, bare i USA? Selvfølgelig hjelper din og min innsats noe, ikke minst vekker det vår – og de rundt oss – sin bevissthet, men større grep må til for å rette opp den skade som skjer på naturen – daglig.

– Plantevernmidler blir brukt på en måte som er uakseptabelt giftig for bier, fugler og også mennesker, mener professor Simon Potts ved Universitetet i Reading i Storbritannia. – Det viktigste vi kan gjøre, etter hans mening, er å få kontroll over bruken av disse.

VI KAN BIDRA VED Å:
Etablere, eller la være å fjerne, naturlige boplasser for humler og bier. Beholde gamle steinrøyser, stubber, trær og kvister. Bier og humler etablerer seg heller her enn i nybygde, fancy insektshotell. De kan gjøre nytte der annen natur ikke finnes.
Så spesielle planter som tiltrekker humler og bier.
Ikke fjerne alt som dukker opp i hagen, la de villige markblomstene få gro vilt.
Slippe ut alle insektene på innsiden av vinduene.
Ikke drepe dem av frykt for å bli stukket – de stikker stort sett bare hvis de kommer i klem.
Starte med birøkting, og informer naboer om at gift i hagene vil kunne ta livet av husdyrene dine. Vinn – vinn, for tamme og ville med vinger og ben!
Etterspørre økologisk mat så flere vil dyrke mer på naturens premisser.

Les om en hobby-birøkters bekjennelser og tips for å komme i gang med birøkting.

Flere artikler