Foto Iselin Kristiansen Bymiljoetaten 1
Intervjuer

Ultralokal matforsyning

Da Kulturetaten i Oslo ble overbevist om andelslandbruksmodellen på et kurs hos Økologisk Norge, ble Oslos mest sentrale andelslandbruk dannet på Tveten gård – og ventelisten er lang.

Markus Brun Hustad var på jakt etter et sted å holde biene sine, da han plutselig fikk jobb som gartner på Oslos mest sentrale andelslandbruk. På én og samme vår fikk han planlegge hagen, holde informasjonsmøter og kjøpe inn alt fra frø og settepotet til hjulhakke og såmaskin.

– Tveten Andelsgård ble stiftet 5. mai 2019, og innen måneden var omme hadde vi pløyd opp 4 mål og plantet ut potet, løk og over 4000 småplanter, mimrer gartneren. Den raske oppstarten resulterte i 15 ukers innhøsting av ultralokale, økologiske grønnsaker for de 60 andelshaverne, forteller Markus.

– Vi gjorde en omtrentlig oversikt og fant ut at dersom man alltid høstet inn det som var tilgjengelig, så tilsvarte det grønnsaker for 6000 kroner. Det er dobbelt så mye som en andel koster, sier gartneren fornøyd. I år har andelsgården økt med 20 andeler, mens hele 72 står på venteliste.

Noen er på utkikk etter en ny hobby, og vil kanskje lære noe om økologi og landbruk. Andre setter pris på fysisk aktivitet eller det sosiale samværet.

DE OPP MOT 40 forskjellige grønnsakene er langt fra den eneste grunnen til at folk kjøper seg inn i det forbrukerstyrte samvirket. – Noen er på utkikk etter en ny hobby, og vil kanskje lære noe om økologi og landbruk. Andre setter pris på fysisk aktivitet eller det sosiale samværet. På dugnadene jobber vi mye sammen, og da passer vi på å ha navnerunde før vi starter, forklarer Markus. Arbeidshjelpen kommer fra både unge og eldre, og noen har også med seg barn og barnebarn.

På Tveitasenteret møter han ofte kjentfolk fra gården, og ser for seg at andre har det på samme måten. – Det skapes en lokal tilhørighet gjennom det fellesskapet som oppstår i åkeren, sier han. – Og når jeg jobber på jordet en vanlig sommerdag går det andelshavere forbi til og fra jobb, butikken og barnehagen. Flere har bodd i området hele sitt liv, og husker gården og jorda 40-50 år tilbake i tid.

DEN ULTRASENTRALE beliggenheten gjør dem godt synlige. Gården ligger på Tveita, grenser inn mot Groruddalen og har utsikt helt ned til Oslofjorden. Den har vært i privat eie siden 1400-tallet, men ble for snart ti år siden kjøpt opp av kommunen. Etter flere år med renovering, bestemte Kulturetaten seg i fjor for å ta i bruk noen av arealene til matproduksjon. – De snubla over andelslandbruk-modellen, og lot seg overbevise etter et introduksjonskurs hos Økologisk Norge, forteller Markus.

Gården ligger på Tveita, grenser inn mot Groruddalen og har utsikt helt ned til Oslofjorden.

Han er svært fornøyd med samarbeidet, og tilskriver det mye av æren for den raske suksessen. – Kulturetaten bidro med oppstartsmidler som frigav mer tid til gartner enn det som er vanlig det første året. Det gjorde også at jeg kunne få økologisk førsteråd og gjøre store bestillinger og innkjøp tidlig, sier han. – Det at kommunen kan ta regi i oppstart og bidra til gode betingelser for at slike prosjekter kan gro er utrolig viktig, og jeg håper flere ser fordelene av det i framtida.

VINTEREN FØR oppstart hadde Markus dessuten vært med å arrangere kurs i markedshageteknikk. – Der møtte jeg Jonas Ringqvist fra Bossgården i Sverge. Hans systematiske måte å jobbe effektivt med gode planleggingsverktøy har vært en stor inspirasjon, sier gartneren, som legger til at han også lar seg inspirere av dyktige bønder og andelslandbruk her til lands.

– Øverland andelsbruk, som det første og største, er alltid noe å se til. Vi har også Dysterjordet på Ås og Virgenes andelsgård med sin store og varierte produksjon. I tillegg er det mange nye prosjekter vi kan sammenligne oss litt med, slik som Husmannshagan, Tutturen gård og Markedshagen på Dokka, forteller han. – Det begynner å bli mange gode eksempler på småskala grønnsaksproduksjon etter hvert!

Når man får lov til å tenke smått, blir det også naturlig å tenke på lokalsamfunnet sitt, og hvordan man best kan bidra til positiv endring.

IFØLGE FN ER det hovedsakelig de små gårdene som i sin sum mater verden. Når man får lov til å tenke smått, blir det også naturlig å tenke på lokalsamfunnet sitt, og hvordan man best kan bidra til positiv endring. – Utover oss består Tveten gård av en rekke initiativer og sosiale tiltak fra bydelen vi bor i, og det er utrolig fint å være en del av et slikt fellesskap som kommer til å bli enda større i årene som kommer, avslutter Markus.

HVA ER ET URBANT DYRKNINGSPROSJEKT SOM INSPIRERER DEG AKKURAT NÅ?
– Jeg synes Gartneriet på Bygdø Kongsgård er utrolig flott og ikke minst vakkert. Jeg ser til dem når jeg ønsker å bidra til at vår andelsgård er like flott å se på som den er praktisk!

Flere artikler