KATHRIN ASLAKSBY, BUDEIE PÅ OLESTØLEN MIKROYSTERI, ØYSTRE SLIDRE I VALDRES
Hva slags folk og fe er dere på setra, og hvor lenge?
– Vi reiser til støls midt i juni med 35 geiter, fem hester, fire ender, tre griser og to katter. Her er jeg, budeia Kathrin, og skimaker’n Thomas Aslaksby i nesten tre måneder, med god hjelp av sønnene våre Brage og Sondre og gode hjelpere fra nær og fjern.
Hva motiverer deg til å bruke en sommer på setra?
– Jeg er inspirert av måten man brukte, ikke forbrukte, naturressursene på stølene før i tida.
– Jeg er utdannet naturforvalter og inspirert av måten man brukte, ikke forbrukte, naturressursene på stølene før i tida. Dyra høster næring i fjellet og gir oss både kjøtt og melk til foredling. Dyra igjen gir levekår for et mangfold av arter ved å beite i landskapet – et samspill jeg synes er både fascinerende og bærekraftig på lang sikt. Et viktig argument for oss for å starte opp støling igjen var også at vi ønsker å formidle en kultur og tradisjon for å ta vare på naturressursene – både mat og håndverkstradisjoner. Så må det også sies at det er lange dager med melking, stell av dyr, ysting, foredling, salg og formidling av tradisjoner. Men du verden for en fantastisk arbeidsplass!
Hva har vært eller er utfordringer med å drive produksjon på setra?
– Uten strøm og innlagt vann må vi være oppfinnsomme for å finne gode løsninger for foredling og nytte de ressursene som er tilgjengelige. Med en Petter Smart på stølen, har vi fått det til å fungere med et mobilt ysteri.
Hva kan forbrukere og politikere gjøre for å styrke seter- og budeiekulturen?
– I Øystre Slidre har vi tilbud om stølstaxi for ungene fra 1.-10. klasse.
– Forbrukerne kan etterspørre og være bevisste på hvilke varer de velger. Politikerne har en viktig rolle når det gjelder å legge til rette for fortsatt drift på stølene. I Øystre Slidre har vi tilbud om stølstaxi for ungene fra 1.-10. klasse, så lenge begge foreldrene jobber på stølen. Det var avgjørende for at vi kunne fortsette å være på stølen også etter at skolen startet i august. Det er ikke mulig å kjøre barna på skole midt i melking og ysting på morgenen. Andre tiltak politikere kan bidra med er å ta vare på de økonomiske ordningene som finnes som stølstilskuddet for å ha dyr beitende på stølen om sommeren. Det er både tungvint og arbeidskrevende å ha to eller tre driftsapparat, så tilrettelegging for en «enkel» driftsform er viktig.
Hvordan kan vi best ivareta den immaterielle kulturarven bygget opp på setrene i hundrevis av år?
– Øke bevisstheten og status rundt seterdrift er viktig. Kunnskapen må videreføres via skolesystemet, både lokalt og på videregående skoler (landbruksskoler), gjennom kurs og seminarer med fokus på seterdrift og håndverksforedling av melkeprodukter.
Hvilket produkt er du mest stolt av og hvorfor?
– Å leve i dette skjæringspunktet mellom natur og kultur er både spennende og føles meningsfylt.
– Jeg er nok aller mest stolt av den brune geitosten som vi håndrører på vedfyrt jerngryte, laget av myse fra rå økologisk geitemelk på stølen, tilsatt kun rå geitefløte. Det tar 12 timer fra vi fyrer opp gryta til osten er ferdig formet. Det å holde denne tradisjonen i hevd, fra å nytte utmarksressursene ved at geitene går fritt i fjellet og «høster næringstoffer» til å holde kulturlandskapet i hevd ved å fyre med einer og bjørk som igjen gir rom for biologisk mangfold. Å leve i dette skjæringspunktet mellom natur og kultur er både spennende og føles meningsfylt.
ODA SVISDAL (T.H), BUDEIE OG DAGLIG LEDER PÅ INNER GAMMELSETRA I GRØVUDALEN, SUNNDAL
Hva slags folk og fe er dere på setra, og hvor lenge?
– Inner gammelsetra i Grøvudalen blir drevet av ungdom, og slik har det vært i snart 50 år. I år er vi omlag 20 personer på turnusen, og da er vi på setra to til tre uker hver. Alle er mellom 14 og 29 år og noen har sin første sommer, mens andre er på sin attende, som meg selv. Seterdrifta foregår i sju til åtte uker, og vi leier kyr, kalver og høns, og har med oss en seterkatt.
– Inner gammelsetra i Grøvudalen blir drevet av ungdom, og slik har det vært i snart 50 år.
Hva motiverer deg til å bruke en sommer på setra?
– For meg handler det om tradisjonsbæring. Vi kan et håndverk som er verdt å ta vare på og som vi formidler til alle som ønsker å lære. Hver sommer har vi et seksdagers seterkurs der vi er kursholdere og deltagerne får en fantastisk mulighet til å lære det vi kan. I løpet av kurset går vi igjennom ysting av ulike oster, kinning, syrning, melking, og separering i tillegg til tre teorikurs og en fjelltur. Jeg har selv vært kursholder på åtte seterkurs og formidling av seterkultur motiverer meg enormt.
Hva er det beste med å være på setra?
– På setra må en virkelig ha mange roller; bonde, kokk, historiker, veterinær, snekker, botaniker, kjemiker, lærer, elektriker, rørlegger, turistguide og servitør.
– På setra må en virkelig ha mange roller; bonde, kokk, historiker, veterinær, snekker, botaniker, kjemiker, lærer, elektriker, rørlegger, turistguide og servitør. Selv om vi følger ganske fastsatte rutiner er hver dag forskjellig og utfordringene mange, dette gjør seterlivet til det mest spennende livet jeg kan tenke meg.
Hva kan forbrukere og politikere gjøre for å styrke seter- og budeiekulturen?
– Politikerne burde gjøre det så lett som mulig for bønder å sende kyrne til fjells og sørge for at tilskuddene er enkle å få tak i, slik at ingen går i minus av å drive med setring. Etter min erfaring er forbrukerne ivrige, vi får mye besøk av turgåere som gjerne vil ha rømmegrøt og vafler, og som kjøper med seg ost og smør hjem. Det setter vi enormt stor pris på, for uten dem hadde vi ikke hatt muligheten til å drive slik vi gjør.
Hvordan kan vi best ivareta den immaterielle kulturarven bygget opp på setrene i hundrevis av år?
– Jeg mener det er ved å følge tradisjonene, lære seg håndverket, og formidle det videre. Selv om vi ikke har mulighet i dag til å drive nøyaktig som de gjorde på 1800-tallet så har vi tatt vare på mye. På noen områder driver vi ganske moderne seterdrift, vi har for eksempel et mikrokraftverk som driver strøm til melkemaskin og kjølerom, vi har flislagte benker i eldhuset og bruker PH-papir til å kvalitetssjekke rømmen. Samtidig koker vi brunost i vedfyrt jerngryte, bråker smør i gamle trau og gjør det vi kan for å spille på lag med huldra. Det er måten vi arbeider på som best bevarer den immaterielle kulturarven, og den formidler vi best på våre seterkurs.
OLE-JACOB CHRISTENSEN, BUDØR PÅ HEIMSTØLEN EGGEN, OG LANGSTØLEN NORDRE TROLLHOVD I VESTRE SLIDRE I VALDRES
Hva slags folk og fe er dere på setra, og hvor lenge?
– Vi er fire dølakyr, fire kavler, en kvige, en avlsokse, og en arbeidshest, og så Yvonne og meg, som også er en del av flokken. Vi er to uker på heimstølen, og fire-fem uker på langstølen før to uker igjen på heimstølen. I Valdres er det vanlig å ha to støler for å utnytte beiteressursene, både i skog og fjell. Vi driver med arbeidshest og hesjing, og da har vi ofte to-tre som hjelper oss, gjerne fra Grønt Spatak og landbruksskoler.
Hva motiverer deg til å bruke en sommer på setra?
– Det er fantastisk å være på stølen om sommeren, og dessuten er den en del av ressursgrunnlaget på Vikabråten gård, 60-70 prosent av vinterfôret kommer herfra. Nede i bygda er det ikke så mye dyrkingsjord, det er veldig bratt, og derfor har mange av gårdene jord på fjellet. Men mange melkebruk har lagt ned. Da vi flyttet hit i ´93 var det 164 melkeprodusenter i Vestre Slidre, nå er det i underkant av 50. I stølslaget vårt var vi sju, nå er vi to. Det betyr at det høstes mye mindre fôr og utnyttelsen av de lokale ressursene har gått veldig ned.
Nedlagte bruk er jo trusselen for stølsdrifta, dette kommer av nedleggingspolitikken.
Hva har vært eller er utfordringer med å drive produksjon på setra?
– Flyttinga og at vi må ha tredobbelt opp med utstyr, vedlikehold og lengre vei til arealer. Det koster mer å drive slik, men for landbruket generelt er utfordringen at når det ikke er dyr hjemme er det heller ikke dyr på stølen. Nedlagte bruk er jo trusselen for stølsdrifta, dette kommer av nedleggingspolitikken. En annen utfordring er manglende gjerding i forhold til hytter og til bygda. Jeg har veldig tro på nofence når det kommer i allmenn bruk. Det hadde vært fantastisk om kommunen ville satse på dette, det vil være en enorm besparelse i arbeid samt gi fornøyde bønder og hytteeiere, og redusere skader på dyra. Det kan også bety at vi kan bruke massevis av beiteområder som ikke kan brukes i dag på grunn av manglende gjerding.
Hva kan forbrukere og politikere gjøre for å styrke seter- og budeiekulturen?
– Forbrukere kan kjøpe de gode seterproduktene. Politikerne kan styrke den delen av landbruket som bruker utmarksressursene, altså små og mellomstore bruk i distriktene. I Valdres har vi fått til en god rekrutteringsmodell på nedlagte bruk, som inkluderer både fadderordning og kurs. Denne kan overføres til andre steder. Det er så viktig at jorda også drives, og at ikke småbruket bare er et bosted. Man kan få melkekvote til lokal foredling og da kan det bli liv laga på disse små brukene.
Hvordan kan vi best ivareta den immaterielle kulturarven bygget opp på setrene i hundrevis av år?
– Igjen, stimulere til småskaladrift. Ellers er det bare store maskiner som gjør alt og da dør den håndbårne kunnskapen ut, både på jordet og i ysteriet – Norsk Gardsost gjør mye for ystehåndverket. Vi trenger at folk gjør, og ikke bare skriver ned i bøker. Det hjelper lite med et stølstilskudd når hele strukturen i landbrukspolitikken må endres. Det må være en helhet, du kan ikke bare plastre et åpent sår. I dag er det stordriftsmodell og industrilandbruket som er typisk. Med det dør de gamle urferasene ut, som er tilpasset beitebruk, stølsdrift og denne kulturen med ekstensivt landbruk.
Hvilket produkt er du mest stolt av og hvorfor?
– Osten vår, den er et levende produkt som lagres og utvikles. Det er en prosess fra jord til bord, og smaken varierer hvert år og den smaker også annerledes når vi lager den på stølen enn hjemme på gården.
