Larmen er allestedsnærværende. Det sotede bilglasset stopper blikkene fra den nysgjerrige folkemassen som snegler seg langs med kjøretøyet jeg sitter i, men ikke den konstante duren av bilhorn, ropingen fra gateselgerne, eller rautingen fra kyrne vi forsøker å manøvrere oss rundt. Langs de murpussede fasadene er hver minste kvadratmeter dekket av salgsboder eller tepper. Det er urter, frukt, grønnsaker og kjøkkenutstyr side om side med barbersalonger, skopussere og ørsmå åkerlapper.
Vi er på vei til Azamgarh, en av de østligste byene i den mest folkerike delstaten i India. Med sine 200 millioner mennesker har Uttar Pradesh flere innbyggere enn Russland. Fra vi i morgentimene kunne skimte Himalaya på vår reise fra New Delhi til delstadshovedstaden Lucknow og til vi svinger inn mot grønne åkere med tulsi – denne gudommelige planten inderne har tilbedt i årtusener – har vi tilbrakt fem timer på veier som veksler mellom asfalt og knapt fremkommelig gjørme. I bomstasjonene har vi trailere på den ene siden og eselvogner på den andre. Og overalt er det mennesker, dyr og kjøretøy. Mopeder og trehjulede rickshaws konkurrerer om plassen og gaten blir til en elv av bevegelse omgitt av rødt, gult, blått og grønt. Det er ikke vakre blomster næret av frodig elvelandskap, men plastsøppel i alle sine former. Etter at India gikk i bresjen for forbud mot en rekke former for engangsplast – som både plastikkposer, kopper og småflasker i oktober 2019, håper man at søppelbergene som preger landskapet sakte, men sikkert, skal minke. Men foreløpig er de fargerike flekkene en grell påminnelse om dette materialets manglende nytte i naturens egen sirkulærøkonomi. Alt annet søppel kan brukes til noe; dyrefôr, gjødsel, brensel. Men plasten – den har ikke noe annet endelikt enn som et teppe av grelle farger i grøfter og uttørkede elver.
Visjonen ble å revitalisere jorda og myndiggjøre bøndene.
DET ER IKKE TULSIEN vi ser først. I løpet av den korte spaserturen fra distribusjonsanlegget i landsbyen mot urteåkeren passerer vi nysådde granatepletrær og en rekke forskjellige ville urter. Men så står vi der. Omgitt av en buskhøy skog av tulsi. Det meste av avlingen er allerede høstet denne varme oktoberdagen, hvor himmelen veksler mellom grått og blått og en sval vind gjør det nesten behagelig å vandre mellom åkerlappene. Snart når vi frem til bøndene som jobber med å skjære over de harde stilkene med skarpe, kraftige redskaper. Noen barn er med, et par mannfolk, men i all hovedsak er det fargerike sarier vi kan skimte. Turkis, oransje, grønn. Har de pyntet seg for oss? Nei, de går slik hver dag. Lenger unna Felleskjøpet-dressen er det vanskelig å komme. Bare føtter. Nennsomme håndbevegelser gir raskt en full bør som samles i store sjal og bæres bort på hodet.
For 15-20 år siden ble det hovedsakelig dyrket hvete, ris og belgfrukter her. Økologiske metoder hadde de færreste hørt om. Avlingene var ikke større enn at de kunne fø bonden og hennes familie, kanskje fikk de solgt litt på markedet. Men det var ikke mye å leve av. Før de oppdaget tulsi. Én bonde lot seg overbevise til å dyrke den, snart slo åtte andre bønder følge, og plutselig var de hundre.
DET VAR PIONERBEDRIFTEN Organic India som ville omvende bøndene til å satse på økologisk produksjon av urtete. Som en av initiativtakerne i den gryende økologiske bevegelsen i landet startet Organic India som en handelsbedrift i 1997, men utviklet seg til å bli den første og største leverandøren av økologiske varer i India, med eksport til 40 andre land. Som åndelig elev av mesteren Papaji på begynnelsen av 1990-tallet opplevde gründeren Bharat Mitra mot slutten av mesterens liv å bli bedt om å starte en bedrift som kunne gjøre noe for både den indiske bonden og for jorda. På dette tidspunktet visste Mitra knapt hva et aksjeselskap var, men i løpet av kort tid fant han seg selv sittende som direktør for en bedrift som skulle være et «vehicle of consciousness» i en tid da de færreste snakket om verken sosialt eller miljømessig ansvar innen forretningsverdenen. I sentrum av driften sto den eldgamle medisinplanten vi her hjemme kaller for hellig basilikum. Tulsi var en kjent plante for hinduene, som hadde lange tradisjoner for å tilbe planten og benytte den som medisin. Men den hadde aldri vært dyrket kommersielt tidligere, og i liten grad benyttet som te.
– I forretningslivet opererer mange etter tanken om at det eneste formålet er å sørge for overskudd til eierne, og det er akseptert at man som leder kan utnytte både ansatte og kunder for å bli rik. Men suksess som i pengers navn gjør at vi ødelegger økosystemer og hverandre, kan etter min mening ikke kalles suksess, sier Mitra til Ren Mat, når vi møter ham i forbindelse med Diwali-feiringen ved selskapets nye fabrikk utenfor Lucknow. Diwali er for hinduene en slags jul- og nyttårsfeiring i ett, og i forsamlingslokalet denne dagen takkes ansatte for innsatsen de har gjort i året som har gått.
– Da vi startet for 20 år siden syntes folk at vi var veldig naive og at det aldri ville fungere, men i dag er visjonen fortsatt levende, og den er mye større enn oss selv.
DA SELSKAPET begynte å undersøke mulighetene for å dyrke råvarene sine økologisk, ble de slått av de store problemene den såkalte grønne revolusjonen hadde medført for landet. Overdreven bruk av sprøytemidler og gradvis utarming av jorda etterlot bøndene bokstavelig talt på bar bakke. Visjonen ble å revitalisere jorda og myndiggjøre bøndene, slik at de ikke bare kunne forsørge seg selv og familien, men også tjene penger, samtidig som de bidro til å få ballen til å rulle for økologisk landbruk i landet. På 90-tallet hadde de færreste hørt om økologisk mat i India, og ekteparet slet med å overbevise bøndene om at initiativet ikke bare var nok et forsøk fra grådige, vestlige investorer som ville utnytte fattig lokalbefolkning. Men i dag har de knyttet til seg over 1200 bønder i hele India. De første produktene kom på markedet i 2006, og sortimentet spenner i dag fra pepper og ingefær som dyrkes i øst og sør, loppefrø og moringa i det sentrale India til urter som krever kalde temperaturer nord i Himalaya.
DET ÅNDELIGE ASPEKTET ligger til grunn for hele forretningsmodellen.
– Organic India var fra starten av knyttet til et ønske om å være et verktøy for bevissthet – en bevissthet om at vi alle er forbundet; mennesker, dyr og natur. Noen mener at for å kunne være bevisst så må man meditere og være spirituell. Men åndelighet er ikke begrenset til en spesiell livsstil! Man kan drive forretninger og fortsatt være opptatt av bevissthet og kjærlighet. Organic India er et bevis på at man kan drive lønnsomt uten å utnytte folk, sier Mitra.
Han forteller om et jobbmiljø hvor både fabrikkarbeidere og bønder jobber dedikert – ikke av frykt for å miste jobben om de ikke gjør det bra, eller av grådighet for å få bonuser, men fordi de deler samme visjonen om å ta vare på naturen, bøndene, eiere og forbrukere. – Forbrukerne blir som aktive medlemmer av dette samfunnet, de støtter arbeiderne og bøndene – alle vinner! Det er en helt annen måte å drive forretninger på, mener Mitra.
– Da vi startet for 20 år siden syntes folk at vi var veldig naive og at det aldri ville fungere, men i dag er visjonen fortsatt levende, og den er mye større enn oss selv, sier gründeren.
IFØLGE BISTANDSORGANISASJONEN Oxfam sysselsetter landbrukssektoren hele 80 prosent av alle utearbeidende kvinner i India. De utgjør en tredjedel av arbeidsstyrken i landbruket og hele 48 prosent av alle selveiende bønder. Å gi kvinner mulighet til å brødfø familiene sine, og endog tjene ekstra penger, har vært viktig også for Organic India. De knytter gjerne til seg små bønder med lite land som trenger å få mest mulig ut av jordflekkene sine. Her i Azamgarh er mellom 65 og 70 prosent av bøndene kvinner. Dette bunner både i selskapets ønske om å gi kvinner arbeid, men kommer også som følge av tradisjonelle kjønnsrollemønstre hvor mennene oftere har arbeid utenfor hjemmet. Kanskje driver de en kiosk eller en barbersalong langs veien. Konsekvensen er likevel at kvinnene som har startet med økologisk jordbruk i dette området nå tjener mer enn sine ektemenn.
I Tulsiåkeren møter vi Tara Devi og Fekani – kvinnelige, selveiende bønder.
– Tidligere dyrket jeg hvete, ris og belgfrukter, men nå har jeg holdt på med tulsi i snart 18 år. Vi gjør alt arbeidet selv her, fra å så til å gjødsle og høste. Skadedyr er generelt lite interessert i tulsi, så vi trenger ikke gjøre så mye for å skjerme avlingen. Jeg tjener mer penger og kan brødfø familien i tillegg, forteller Tara Devi, midt ute i det grønne havet i Azamgarh.
Som gjødsel benytter bonden varmekompost og planteavfall fra egen gård, så kostnadene holdes nede. Frø og økologisk plantenæring står Organic India for.
– Jeg har overbevist mange andre bønder til å gå over til økologisk fordi de ser hva det har gjort for meg og familien.
– Jeg har overbevist mange andre bønder til å gå over til økologisk fordi de ser hva det har gjort for meg og familien. I dag driver alle bønder økologisk i dette området, forteller hun.
Kollegaen Fekani er kledd i knallturkis sari og jobber seg gjennom tulsiåkeren med raske bevegelser.
– Jeg har jobbet med jordbruk hele livet. Hvor lenge? – Nei det vet jeg ikke. Jeg aner ikke hvor gammel jeg er.
Et stort, tannløst smil ler mot meg. – Men jeg er nok mer enn 70, legger hun til.
– Tidligere dyrket jeg hvete konvensjonelt, men jeg hadde små avlinger og tjente lite. Da jeg gikk over til økologisk, merket jeg at avlingene ble større, og jeg tjener mer penger. Der det før bare var å leve fra hånd til munn er det nå mye enklere økonomisk. I tillegg har Organic India bygget toaletter og sørget for rent drikkevann, bedret våre levevilkår, gitt oss helseforsikring og utdannelse til barna, sier Fekani, som også benytter tulsi i husholdningen hjemme. – Ja, vi drikker den som te, i tillegg til å bruke den som medisinsk remedie, legger hun til.
DEN HELHETLIGE tankegangen er grunnleggende for Organic Indias suksess, mener Senior Manager International Business, Aseem Chawla.
– Vi har assistert bøndene i å etablere egne bedrifter slik at de selv kan selge råvarene sine. Her bestemmer bøndene selv hva de vil dyrke og hvilke priser de vil ta. Siden selges varene til oss. Men vi gir dem råd om hvilke planter de bør dyrke og hvor mye, slik at tilbud og etterspørsel går overens. Vi står for både frø, gjødsel og økologiske innsektsmidler. I tillegg har vi daglig kontakt med gårdene, vi snakker med bøndene, gir dem finansiell støtte i karenstiden og råd om de støter på problemer. Blir det dårlig avling et år betaler vi høyere pris, og blir det funnet rester av sprøytemidler hjelper vi til med å undersøke årsaken og selge råvarene konvensjonelt.
De har flere strategier for å oppnå høyest mulig kvalitet på varene.
– Et viktig preventivt tiltak er å sørge for at gårdene ligger i forsvarlig avstand fra de konvensjonelle. Når avlingene høstes testes de for sprøytemidler og tungmetaller, og før nye frø sås kommer sertifiseringsorganet og tar jordprøver.
I delstatshovedstaden Lucknow sto et helt nytt fabrikkanlegg klart i fjor, og på samme måte som avlingene produseres økologisk og regenerativt, skal fabrikken også medføre minst mulig inngripen på omgivelsene. Kjemikaliefri maling hindrer lekkasjer til grunnvannet, og vannet fra byggets mange kjøkken blir filtrert og brukes senere til vanning. I produksjonsanlegget blir soltørkede teblader finkuttet og tørrdampet.
– Istedenfor ultrafiolett stråling, som ødelegger plantenes terapeutiske egenskaper, steriliseres bladene på 95 grader i ett minutt. Så går de gjennom metalldetektor for å luke ut eventuell kontaminasjon, forteller Praleash Sing, Senior Production Executive mens han loser oss gjennom de mange stasjonene i teproduksjonen.
– Den grønne revolusjonens kjemikaliebruk økte produktiviteten til å begynne med, men bivirkningene var enorme, og nå betaler vi prisen.
De seks teposemaskinene går døgnkontinuerlig. Posene er ublekede og importeres fra Tyskland. Stiftene har de kvittet seg med, og posene har doble kamre for å gi plass til en større mengde te. Hver batch med te smakes og testes omhyggelig før den slippes til i produksjonen.
– Standardene for økologisk sertifisering er veldig høye. Vi jobber 16 personer bare i kvalitetsavdelingen. Hver batch testes for tungmetaller og sprøytemidler, og sjekkes mot kontaminasjon. Bare råvarer som er helt fri for disse tingene kan benyttes videre som økologiske, forteller Quality Manager R.C. Paracher.
Organic India er i dag rådgiver for den indiske regjeringen om planlegging, bruk og utvikling innen det indiske jordbruket. En av grunntankene både innad i organisasjonen og blant bøndene er at de samtidig med å produsere økologiske avlinger, også arbeider med å reversere miljømessig degenerasjon i lokalsamfunnene. De er også bevisste på å vedlikeholde og verdsette gamle indiske jordbrukstradisjoner, som i stor grad gikk tapt under industrialiseringen. Tradisjonelle og regenerative metoder med grunnlag i for eksempel Auyrveda styrker lokalsamfunnene og bøndenes tro på verdien av tradisjoner, mener man i organisasjonen.
SELV OM LANDET tradisjonelt har hatt et landbruk hvor bøndene har gode kunnskaper om økologiske jordbruksmetoder, var det National Programme for Organic Production (NPOP) i 2001 som la grunnlaget for en systematisk utvikling av økologisk landbruk med moderne standarder i India. En av pionerene i dette arbeidet var Dr A.K. Yadav. Under tidlig 2000-tall arbeidet han for Landbruksdepartementet, og deltok i utformingen av de økologiske sertifiseringsstandardene i landet. Han var en av initiativtakerne til National Centre for Organic Farming – ikke ulikt vårt eget Økologisk Norge i virksomhetsområder – og ledet senteret i mange år. Senere har han sittet i National Accreditation Board, og jobber i dag som rådgiver for APEDA, Agricultural And Processed Food Products Export Development Authority, som har mange fellestrekk med Debio her hjemme.
– Hver batch testes for tungmetaller og sprøytemidler, og sjekkes mot kontaminasjon. Bare råvarer som er helt fri for disse tingene kan benyttes videre som økologiske.
– Den grønne revolusjonens kjemikaliebruk økte produktiviteten til å begynne med, men bivirkningene var enorme, og nå betaler vi prisen. Dette er en av hovedårsakene til at så mange bønder nå ønsker å gå over til økologiske metoder, sier Yadav til Ren Mat når vi møter ham i APEDAs hovedkvarter mitt i Delhi.
Da man først begynte monitoreringen av økojordbruket var det 42 000 hektar sertifisert i India. I dag er tallet 1,78 millioner hektar, og det er 1,14 millioner økologiske bønder.
– Fra ca. år 2000 økte etterspørselen etter økologiske varer i vesten, og vi forsto at eksport kom til å bli viktig. Da reguleringen av økojordbruket ble introdusert var vi derfor veldig eksportfokuserte, og produserte det vesten ville ha, men med det nasjonale senteret etablert kom jordhelse og jordfruktbarhet inn på agendaen, forteller Yadav.
I DAG ER ØKOLOGISK JORDBRUK en stor bevegelse, og etterspørselen øker også i innlandsmarkedet. Begge markeder øker med 17-20 prosent i året. Men tilgjengeligheten i India er begrenset. Majoriteten av produktene selges fortsatt direkte fra bonde til forbruker, kan Yadav fortelle. Forskning fra 2018 indikerer at det økologiske markedet i dag omsetter for om lag 1,1 milliarder kroner. Organic India er dominerende i markedet, med en omsetning på over 550 millioner kroner.
– Organic India jobber integrert med bondeorganisasjonene og tar ansvar for bøndenes velferd. Ikke alle bedrifter gjør det, men generelt er det de som har et tett samarbeid med bøndene som får suksess. Det kan dreie seg om alt fra hjelp med sertifisering og inspeksjoner til rådgivning rundt selve dyrkningsmetodene, forteller Yadav.
AV DAGENS 1,14 millioner økologiske bønder har omlag 70 prosent mottatt statsfinansiert støtte i karenstiden. Men i dag ytes det fortrinnsvis hjelp i forbindelse med sertifiseringen. At bøndene kommer seg gjennom de første 3-4 årene etter omlegging, er avgjørende for om de fortsetter med økologisk jordbruk, sier Yadav.
– I løpet av denne tiden har de fleste en avlingsreduksjon på 15-25 prosent. Og det kan være hardt å stå i om man ikke mottar noen form for støtte. Men når avlingene har stabilisert seg og de får gode priser, ser vi at mange gjør det enda bedre enn de konvensjonelle gårdene.
Sikkim i nord satte seg i 2004 fore å bli verdens første heløkologiske stat. 11 år senere kunne de konstatere at målet var nådd.
Han forteller at kontakten med markedet er avgjørende. Uten den vil mange bønder returnere til konvensjonelt jordbruk. Her kommer den helhetlige tankegangen til Organic India til sin rett, mener bedriftens direktør Abhinandan Dhoke, når vi møter ham ved hovedkvarteret sør i Delhi.
– Vi har en 360-graders tilnærming og samarbeidet med myndighetene er viktig. Men det viktigste vi gjør er at vi lever som vi lærer, sier Dhoke.
Det gjennomføres i dag flere forskningsstudier på organisasjonens prosjekter. En viktig pilar i prosjektene er at de helst inkluderer hele landsbyen i omleggingen til økologisk. – Vi ser for eksempel på vannforsyningen. Er vannet forurenset kan ikke gårdene få sertifisering. Vi utpeker en landbruksekspert til hvert prosjekt, og denne vil ta seg av alt fra veiledning i karenstiden til råd om økologiske praksiser, subsidier. Samfunnsansvar er en del av vårt DNA, forteller Dhoke.
– Hvordan kan vi få tilbake renheten i jorda og i naturen, hvordan kan vi skape et levebrød og en verdighet til bøndene ved å fremme de beste jordbruksmetodene, skape partnerskap der alle føler seg inkludert og utvikle produkter som fremmer et sunt liv? Når vi klarer å være rollemodeller i disse spørsmålene, da påvirker det hele lokalsamfunnet positivt, sier direktøren.
SELV OM UTVIKLINGEN viser en progressiv vekst for økolandbruk i hele landet, er det noen stater som går i bresjen. Lille Sikkim i nord satte seg i 2004 fore å bli verdens første heløkologiske stat. 11 år senere kunne de konstatere at målet var nådd. I produksjonsvolum er ikke staten så betydningsfull – med sine 76 000 hektar dyrket mark og 600 000 innbyggere er den ikke selvforsynt med landbruksvarer. Men symbolverdien er stor, og i dag er Sikkim et senter for økoturisme, med to millioner besøkende hvert år. De viktigste råvarene er kardemomme, ingefær, gurkemeie og appelsiner. Også andre stater ønsker å gå i retning av heløkologisk produksjon, og hippiedestinasjonen Goa er blant de som har meldt seg på i «konkurransen». Og kunnskapen i befolkningen er økende.
– Ser du ti år tilbake i tid og spurte folk hva økologisk mat var, ville mange slite med å svare. Det har skjedd mye bare de siste 4-5 årene. Ikke nok med at folk vet hva det er, de kan også skille mellom økologisk og sertifisert økologisk. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Det trengs mer bevisstgjøring om hvorfor økologisk er viktig, både for mennesker og miljø, sier direktør Dhoke.
TILBAKE I TULSIÅKEREN farges himmelen rosa. Det er på tide å returnere til Delhi. Et parti av motorveien i retning den hellige byen Varanasi er ferdig. Men brått må vi snu. Veien ble til en ufremkommelig steinhaug. Rekker vi egentlig til gjestehuset i kveld? Det bærer ut på den smale landeveien igjen. Vi kjører fortere enn vi burde. Landskapet farer forbi, men jeg kan ikke unngå å legge merke til at det blir grønnere. Og plutselig skimtes den i det fjerne: Ganges brer seg som et teppe over flate kulturlandskap. Denne åren av ferskvann har sitt utspring i Gangotribreen Himalaya, og er livsgrunnlaget for en halv milliard mennesker. Men som en av verdens ti mest forurensede elver kan den knapt kalles livgivende lenger. I tillegg til store mengder kloakk og industriavfall når avrenning fra 9000 tonn sprøytemidler og seks millioner liter gjødsel den hellige elven. Hver eneste dag. Aksjoner for å rense Ganges startet allerede i 1986, men det største initiativet ble igangsatt for fem år siden av nåværende statsminister Narendra Modi. Han gjorde det til sin personlige målsetning å gjøre elva levende og ren. Det er langt igjen. Men i regjeringens handlingsplan nevnes bærekraftig og økologisk landbruk som viktige, strategiske skritt for å revitalisere elva og sikre Ganges både som drikkevannskilde og næringsgrunnlag. Selvsagt kan man se på det som et prestisjeprosjekt. Men det er også betegnende på hvilken stor betydning miljø-og klimatiltak har når de blir iverksatt i verdens største demokrati. Hvis en milliard indere klarer å kvitte seg med plastposer i løpet av få måneder, forteller det oss også en del om hva de kan få til på andre områder. Økologisk landbruk er definitivt et av dem.
Ren Mat ble invitert til India av Organic India.
