I hagen til Dennis Asbjørnsen spankulerer en liten gjeng hobbyhøns mellom brokkoli, potetplanter, skiferstein og pallekarmer.
- Det beste med å ha sin egen spiselige hage er at jeg kan gå ut terrassedøren og høste det jeg trenger til middag. Det er en luksus jeg unner alle, for det gjør noe med oss mennesker når vi dyrker vår egen mat, smiler han.
Og i hagen til Dennis kan nesten alt spises. Blomkål, tomater, grønnkål, løk, hvitløk, rødbeter, mynte, jordskokk, urter, frukttrær og bærbusker. I alt cirka 60 ulike sorter av spiselige vekster dekker det 350 kvadratmeterstore området, som Dennis de siste to årene har brukt all fritid på å fylle med grønne godsaker.
– Å bevare humler og bier er også viktig for meg, derfor er hver centimeter i hagen brukt til noe jeg mener er nyttig - både for mennesker, insekter og andre dyr, sier han.
Det er den beste investeringen jeg noen gang har tatt, for større hverdagsglede finnes ikke.
Stauder, som pollinatorene elsker, har Dennis også mange av.
– De vokser alle veier. Under frukttrær og på baksiden av hagestua. Og alle staudene har jeg fått som avleggere, ingenting er kjøpt, forteller han.
Mathageeventyret startet i 2018, da Dennis bestemte seg for å investere i egen bolig. Han fant snart ut at et mer landlig strøk i Stavanger var tingen for ham.
– Jeg fant den perfekte hage på en gammel landbrukseiendom. Den hadde stor plen, ingen opparbeidede bed og heller ikke særlig beplanting av vintergrønt. Det gjorde det enkelt for meg å opparbeide en kjøkkenhage. Det er den beste investeringen jeg noen gang har tatt, for større hverdagsglede finnes ikke. Etter en lang dag på kontoret er det helt skjønt å komme hjem for å tilbringe tid i hagen og nyte frisk luft, smiler han.
Alle staudene har jeg fått som avleggere, ingenting er kjøpt.
På den gamle gården Dennis kjøpte var jorda næringsrik og godt drenert. Nå dyrker han etter økologiske prinsipper og baserer seg kun på manuelt arbeid, naturlige tiltak og naturgjødsel når han steller vekstene sine. Utøy og skadedyr behandles med saks og fingertupper.
– Klype, plukke og avlive. Våre forfedre fikk ikke tak i spraybokser med gift, de brukte kreativiteten, sier han.
For Dennis er selvforsyning et viktig prinsipp.
– Norge bør bli mer selvforsynt og ikke være så avhengig av import fra andre land. Under den pågående pandemien har jeg vært ekstra takknemlig for å kunne dyrke min egen mat, sier han og fortsetter med at alle bør prøve å dyrke mat i egen hage.
Ingenting annet i verden gjør meg mer glad enn når jeg ser mennesker dyrke noe spiselig.
– Å dyrke selv er så enkelt! Alle har mulighet til å gjøre det, uansett alder og uansett plass. Du trenger ikke en stor hage for å dyrke deg noe spiselig. En balkong er faktisk mer enn stor nok. Og om du ikke har balkong så har en ihvertfall en vinduskarm. Det er alltid muligheter.
Allerede som barn fant Dennis glede i det grønne. Sammen med faren dyrket han både agurk, gulrøtter, broccoli og isbergssalat.
– Disse minnene sitter godt i meg, og helt siden barndommen har jeg hatt sansen for spiselige planter og vekster. Vi hadde plommetrær, druer, moreller, epletrær, blåbær og annet gøy i hagen vår. Jeg gledet meg alltid til høsten, når man kunne høste spiselige vekster fra hagen. Det var et av årets høydepunkter - akkurat som julaften!
Og i en alder av 20 år sprakk dyrkebobla på nytt. En kollega med kolonihage midt i Stavanger lånte Dennis en kvadratmeter til å dyrke på.
– På høsten hadde jeg dyrket og gjødslet i nesten hele hagen hennes. Avhengigheten tok helt av, forteller han.
Dennis er selvlært hagedyrker. Nå deler han kunnskapen videre med sine 7000 Instagramfølgere under navnet "Spiselig hage".
Under den pågående pandemien har jeg vært ekstra takknemlig for å kunne dyrke min egen mat.
– Ingenting annet i verden gjør meg mer glad enn når jeg ser mennesker dyrke noe spiselig - enten det er i en svær kjøkkenhage, i drivhus, på balkongen eller noe på kjøkkenbenken. Verdien er den samme uansett hvor stor eller liten plass det skjer på. Det viktige er at du dyrker noe, sier han.
I sesong får han daglig spørsmål fra følgere som lurer på noe om dyrking. Dennis svarer gladelig.
– Hele hensikten med å opprette de sosiale profilene mine var nettopp å spre kunnskap om dyrking av nyttevekster, smiler han.
Syntes du flere skal gjøre som deg?
– Absolutt. Det å dyrke, og noen måneder senere kunne spise av vekstene, gir en fantastisk følelse av mestring, og jeg kjenner på en enorm glede for faget, sier han.
