Intervjuer

Ufiltrert og økologisk

Det kommer mye bra øl fra norske bryggerier, men lite økologisk. Vi dro til Mjøndalen for ufiltrert, økologisk og godt håndverk hos Eiker Ølfabrikk – Norges største og første økologiske ølbryggeri.
Eiker Olfabrikk

Vi står inne i gamle Mjøndalen Cellulosefabrikk. Det må være minst åtte meter til taket, og ståltankene ruver over oss i bryggeriet. – Jeg synes lokalet er på sitt beste når vi fyller det med levende lys, folk og musikk, sier Jonas Jensen, brygger og grunnlegger av Eiker Ølfabrikk. Flere ganger i året inviterer de inn til åpent bryggeri i den gamle fabrikken – nyttårskonsert, bryggerifest, jazz og brass og øl-battle. Selv om det er høy takhøyde i bryggeriet, bokstavelig talt, og det skinner i rent bryggeutstyr, har lokalet godt med sjel; sjarmerende fabrikkvinduer, klasserom-møbler i tre fra sekstitallet, vitrineskap fylt med ølfabrikkens mange brygg og krittavle. De utstoppede fuglene kan spottes av dem som er oppmerksomme nok.

UFILTRERT, ØKOLOGISK og godt håndverk beskriver ølet fra Mjøndalen, så vel som folka bak bryggeriet. Bygda er viktig for Eiker Ølfabrikk, som samarbeider med bønder i nærområdet og bruker lokale råvarer når de kan. Ølet 3050 er en hyllest til Mjøndalen idrettsklubb, og mjøden er laget på honning fra Eiker-bier. Maltet går til dyrefôr hos en bonde oppi dalen. Tyttebærene er selvplukka. Til og med humlen kom en stund fra dalen. Selv om humle vokser vilt flere steder i landet, finnes det knapt et norsk bryggeri som bruker norsk humle. Men Jonas ville prøve. I tre år brygget han øl på fersk økologisk humle fra Myra gård i Mjøndalen – et aromatisk øl kalt Humlehøst. – Det å plukke humle for hånd er en skikkelig møkkajobb. For at det skal gå an bør flere bønder gå sammen om å dyrke, høste og tørke for at det skal lønne seg, forteller han.

Ølet 3050 er en hyllest til Mjøndalen idrettsklubb, og mjøden er laget på honning fra Eiker-bier.

MJØD OG PINAPPLE HABANERO med Midsummer Hot Sauce av fermentert chilli er de noe mer radikale sortene på ølfabrikkens repertoar, men også bestselgerne. Bryggene til Eiker Ølfabrikk er eksperimentelle, men lette å like. Jonas er det vi kaller sjøllært. Vi poengterer at det er imponerende, det finnes jo ikke akkurat noen skole for det. – Det er faktisk ikke sant, Carlsberg kjører kurs rundt om i landet, sier han. – I starten suger man til seg alt av informasjon på forumer, leser om nye teknikker som må prøves ut. Jeg fikk tidlig to bryggekjeler og gikk systematisk til verks med å endre én og én variabel, som å justere på humlen eller gradene jeg mesket på – brygging er prøving og feiling, sier han.

Etter flere år med hobbybrygging, dro Jonas det litt lenger enn de fleste kjellerbryggere og startet sitt eget bryggeri for seks år siden. – Jeg visste jo at jeg ikke var Norges beste hjemmebrygger, men mente sjøl at jeg lagde noe som var mer enn bra nok. Når vi startet opp var det ingen som kjørte på med økologisk øl, eller satset på design – det var mye grelt og markedet var ukritisk, sier Jonas. Eiker Ølfabrikk er landets første og største økologiske bryggeri. Og i høy grad en familiebedrift og 90 prosent basert på dugnad – mor, far og søster hjelper til når det trengs, forteller Jonas, som jobber som lærer ved siden av.

GODT HÅNDVERK ER kanskje grunnen til at mange kjøper Eiker-øl, noen fordi det er økologisk og andre fordi etikettene er et lite kunstverk. – Før vi startet opp fikk jeg et postkort med blomsterbarna av Elsa Beskow. Da skjønte jeg at uttrykket vårt måtte bli inspirert av Carl von Linné. Svogeren min er en dyktig designer bosatt i Stockholm, på det Kungliga Svenske statsbiblioteket fant han håndtegna botaniske illustrasjoner i gamle biologibøker som han scannet. Etterhvert har han tegna etikettene selv, forteller Jonas.

DET KOMMER MYE BRA øl fra norske bryggerier, men lite økologisk. Hvorfor har Eiker valgt nettopp det? – Vi produserer alkohol, så vi er jo ikke noen sunnhetsfantaster. Det er heller en bekymring rundt konvensjonelt landbruk og det store monokulturer gjør med jorda. Der er det satt i gang en krig man aldri kan vinne. Det tar utrolig lang tid å lage ny matjord, en begrensa ressurs – å herje med matjorda slik vi gjør uten å vite konsekvensene – det er skummelt. Vi er små, men alle små ting teller! Vi sover litt bedre om natta med den grønne Ø-en på flaska, ler han.

Før vi startet opp fikk jeg et postkort med blomsterbarna av Elsa Beskow. Da skjønte jeg at uttrykket vårt måtte bli inspirert av Carl von Linné.

– Det florerer en del usanne påstander om hvorfor vi skal velge økologisk. Derfor blir det sett på av noen som litt humbug. Useriøse aktører, som ser på Ø-merket som et markedsfortrinn, skader også dem som er oppriktige, mener Jonas. – Du har jo også de som forteller oss at de elsker økologisk øl, fordi de ikke blir fyllesjuke av det. Det er jo bare bullshit, du blir jo akkurat like fyllesjuk som av konvensjonelt øl, ler han.

DARWINISMEN REGJERER i bryggeriverdenen mener bryggeren når vi spør han om hvordan det er å drive et håndverksbryggeri. – Den som er best tilpasningsdyktig overlever. Leverer du noe markedet vil ha, er markedet villig til å betale. En liten bedrift er nødt til å ta mer for produktet, så enkelt er det. Tenk deg hva Ringnes har i lønnskostnader per halvliter, sammenliknet med oss. Alt er automatisert og maskinene spyr ut øl. Mens her står vi og spar malt for hånd. Det er jo en helt annen greie og vi må klare å kommunisere det; det er lokalt, småskala og noe spesielt – og for mange har det en merverdi, sier han.

500 liter eplemost ble til tørr sider, deretter blandet med et saison-øl og så lagret på tank i et solår. – Vi kalte det Hagelangs, etter DumDum Boys-låta, og det ble sinnsykt godt.

BRYGGERIBRANSJEN HAR eksplodert siden han startet Eiker Ølfabrikk. – Det er en vill mutering innen øltrender. På de seks åra har 50 bryggerier blitt til 300, og ting har endret seg. Før kunne en øltrend vare en stund. Nå skjer det noe nytt hele tiden. Det har vært en taktisk feil av oss å ikke følge med trendene. Noen av de suksessfulle bryggeriene er jo dem som har kastet seg på disse. Surøl for eksempel tok jo helt av, og så kom humlegrøten New England IPA – det er jo så mye humle. Jeg er så nerd at om jeg ikke liker det sjøl så vil jeg ikke lage det. Det er jo ikke gøy å servere og prate om ølet sitt om man ikke synes det er godt sjøl, sier Jonas og vi kan være enige i det.

BRYGGEREN I MJØNDALEN kjører sin egen greie. Nå har han epler på hjernen etter at han fikk seg hus og hage med masse epletrær. 500 liter eplemost ble til tørr sider, deretter blandet med et saison-øl og så lagret på tank i et solår. – Vi kalte det Hagelangs, etter DumDum Boys-låta, og det ble sinnsykt godt. Tenk at jeg sitter og sier sånn, men jeg syns det ble bra, ler han. – Jeg har veldig lyst til å plante noen trær med bitre siderepler. Alt det vi får tak i i Norge er jo søte dessertepler – veldig endimensjonale, bare syre og sukker. Når du da lager sider, forsvinner sukkeret og du sitter igjen med syre. Mens en ordentlig god sider skal også ha bitterhet, forteller Jonas. Et langsiktig prosjekt og vi har trua.

Eiker Ølfabrikk

3050 Mjøndalen

eikerfab.com

EIKER ØLFABRIKK finner du på matbutikker som Meny, Vinmonopolet, og en rekke serveringssteder. Bryggeriet holder foredrag og smakinger både i og utenfor bryggeriet. Fredager kl. 12-17 har fabrikken utsalg. Følg med på Facebook for arrangementer.

Dette intervjuet var en del av serien «Brygg med baktanke». Du kan lese om de andre produsentene her:
Ask bryggeri (kombucha), Villbrygg (fermentert drikke og titaner), Safteriet (saft, juice og most), Balholm (sider, fruktvin, brennevin, dessertvin og juice), Grimstad Brusfabrikk (brus), Tibi (vannkefir), Solhøi Cider (sider) og Eimealt (kombucha og kraut).

Flere artikler