Faktisk ganske mye. Moderne slaveri er tragisk nok tilstede i matproduksjon – du husker kanskje oppslagene fra tomatindustrien? Sårbare mennesker på flukt blir utnyttet som tilnærmet gratis arbeidskraft, og er verdt ingenting opp mot profitt på billig matproduksjon. Tidligere har vi skrevet om kakaoproduksjon der barn kidnappes og utnyttes til arbeid på kakaoplantasjer i Ghana og Elfenbenskysten. Problemet er en fatamorgana-forestilling om at maten skal koste mindre enn det gjør å produsere den. Imidlertid må noen betale for det – dem det er lett å utnytte.
SYSTEMATISK diskriminering gjennom hele forrige århundre er grunnen til at antallet afroamerikanske bønder i USA har blitt redusert til i underkant av to prosent på 0,4 prosent av totalt landbruksareal, ifølge americanprogress.org. Diskriminerende lånegivere og landbrukstilskudd, samt industrialisering og jag etter stadig større og mer effektiviserte gårder har presset dem og urbefolkningen ut av kappløpet. De amerikanske jordbruksoppgjørene har gradvis tilrettelagt for familiebruk, inkludert afroamerikanske bønders rettigheter, mye takket være Obamas progressive tiltak og støtte. Her i landet har industrialiseringa og «rasjonaliseringa» ført kvinnene ut av landbruket, ifølge Karoline Daugstad i Ruralis. Les mer om det i saken Budeienes rike.
Hvordan er tilgangen på jord og gård for ikke-etnisk norske?
MØRKE KAPITLER finnes også i norsk historie, som fornorskingsperioden, der samer, romfolk, kvener og skogfinner ble utsatt for statlige overgrep. I tillegg sa Jordsalgsloven fra 1902, som opphørte på 60-tallet, at salg av jord bare kunne forekomme til norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive det norske språket og som brukte dette til daglig.
Sett i lys av vårens opprør er det naturlig å spørre hvordan det står til med mangfoldet i norsk landbruk. Hvordan er tilgangen på jord og gård for ikke-etnisk norske? Hvordan slår odelsretten ut i dette bildet? Hva er utfordringer dersom man vil inn i landbruket? Og verre, finnes det fordommer, til tross for at det er forbudt å diskriminere på grunnlag av etnisk bakgrunn? Disse spørsmålene forsøkte vi å finne et svar på. Det skulle vise seg at det ikke bare var oss som lurte. Det finnes svært lite statistikk.
HVERKEN ANTIRASTISTISK senter eller Bondelaget kjenner til statistikk over flerkulturelle bønder eller forskning på diskriminering av bønder med flerkulturell bakgrunn. Forskningslederen ved Ruralis kjente heller ikke til dette, og påpekte at forskere ikke lager forskningsspørsmålene sine selv, forskning er som regel utlyst – men at dette er tematikk de også gjerne vil ha belyst. Forskningslederen trekker frem at gårder har blitt større, og det kan tenkes at kapital er en utfordring for alle som ønsker å etablere seg med gårdsdrift, etnisk norsk eller ei. Dessuten skifter de fleste gårder eier gjennom odel, noe det tar 20 år å opparbeide. Da vi tok kontakt med Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering pekte de også på forskningsutlysningene: «Det er majoritetssamfunnet som former forskningen – får vi da blindsoner?»
Det er majoritetssamfunnet som former forskningen – får vi da blindsoner?
VI SNAKKER MYE om mangfold i landbruket, bør vi også snakke mer om mangfold blant bønder? Landbruket i Norge er delvis globalisert, vi er avhengig av importerte innsatsfaktorer. Det var tydelig tidligere i år da sesongarbeidere til landbruket ble flydd inn fra Vietnam for en million kroner. Det er et tankekors at det skjer samtidig som at ureturnerbare asylsøkere og asylsøkere som allerede er i landet ikke får lov til å arbeide. Selv om rett til arbeid er lovfestet og en menneskerett.
Statistikk fra Diku viser at det er få ikke-etnisk norske studenter i utdanning i primærnæringene – hva kan være grunner til det? Norsk bosettingspolitikk baserer seg på bosetting av flyktninger rundt i hele landet, men mange flytter til storbyene etter noen år. Finnes det utfordringer som gjør det vanskelig å bruke sine ressurser og kompetanse inn i samfunnet, med andre ord; finnes det passiv landbrukskompetanse rundt om? Vi kunne tidligere i sommer lese om Richard Muyoko som etter 12 år endelig fikk bruke sin agronomutdannelse i Nord-Østerdalen.
Bør vi også snakke mer om mangfold blant bønder?
PÅ HANDNESØYA ved Nesna og på Tolga foregår det spennende prosjekter som inkluderer landbruket, flyktningetjenesten, NAV og lokalt næringsliv. Det samarbeides tverrfaglig om å bruke kompetanse og muligheter best mulig, samt integrering og å skape nye liv og trivsel. Landbrukssjefen i Tolga forteller at prosjektet handler om å bygge fagene og kompetansen som allerede finnes der, og at det er givende å jobbe på denne måten.
Samtidig som gårdene i «det store landbruket» har blitt for store og kostbare, kan også nye landbruksmodeller og innovative veier inn i landbruket, som markedshager, andelslandbruk og liknende prosjekter, gi gode muligheter for å starte opp uten å måtte ta opp store lån.
NORSK KULTUR og identitet har blitt formet av importert kultur, metoder og råvarer så lenge vi vet. Visste du for eksempel at det var skogfinnene som tok med seg svedjebruket med svedjerugen for 500 år siden? Skogfinnens svedjing var til nytte for setra, og bonden hadde ofte samarbeid med et svedjelag. Vi må bevare og bruke norsk matkultur, samtidig som vi må heie på dem som forsøker å gjøre ting annerledes og bringer nytt på bordet.
