Den siste tiden har kjøtt-debatten rast i norsk presse, mye på grunn av skogbrannene i Amazonas. Også i Ren Mats spalter har vi fått en diskusjon om bærekraftig kosthold, etter at Oda Jøssing Vollan responderte på saken om «Greenfluencerne» som mener kjøttkutt er det viktigste enkelttiltaket vi kan gjøre for klimaet.
Vollan mener influenserne glemmer våre naturgitte ressurser – og begrensninger i Norge. Også Mia Frogner fra Green Bonanza kastet seg på debatten. Hun tar til orde for det hun kaller fremtidsrettet landbruk.
- Det norske landbruket får 15 milliarder i subsidier hvert år for å gå i null. Hva om bare litt av de midlene hadde blitt brukt til å dyrke grønnsaker og belgfrukter? skriver Frogner.
Dette innlegget fra Elisabeth Tollisen og Mølleren Sylvia er svar til Frogners innlegg.
Hva om vi vender på kritikken - på jakt etter et helhetsbilde?
PRINSESSE ALEXANDRAS konfirmasjonsmiddag skulle være klimavennlig og var uten kjøtt. Men i rettene finner vi ingredienser som avokado, ingefær og mango. Jeg syns måltidet illustrerer den knipen man fort havner i, når man ønsker å handle og spise bærekraftig. Hvor kommer maten fra? Hva skjedde der den ble dyrket og hvordan kom den hit? Det er vanskelig å få innblikk i slikt, og som kronprinsessens middag illustrerer, er det også vanskelig å se helhetsbildet, til tross for gode intensjoner.
I FIRE ÅR HAR jeg drevet en butikk for økologisk og biodynamisk mat. Hver dag prater jeg med hardt arbeidende produsenter som leverer fantastiske matvarer. Det har også gjort meg bevisst hvor krevende de har det, med vekslende dyrkingsforhold og klima. Jeg har også sett mange angrep på enkelte av dem, nemlig de som er kjøttprodusenter. Selv om de gjør hva de kan for at dyrene skal ha best mulige forhold, der de får følge sine instinkter og leve naturlig og utendørs, får disse produsentene mye kritikk. Kritikerne velger å ikke se forskjell på dem og fabrikkproduksjon, og det er selvsagt frustrerende for disse bøndene. Biodynamisk og økologisk produksjon av frukt og grønt er vanskelig eller umulig uten bidrag fra husdyr. Den som påstår noe annet, og mener det er enkelt for bonden å klare seg uten husdyrene, bør sette seg bedre inn i produksjonskravene. For eksempel er det umulig å få sertifisert sin produksjon som økologisk dersom man bruker kunstgjødsel fremfor naturlig gjødning, og innen biodynamisk produksjon ønsker Demeter at alle innsatsmidler blir til på egen gård.
DET ER MULIG kun å grønngjødsle og bruke kompost i dyrking. Det krever mye innsats med landbruksmaskiner om det skal skje i tilstrekkelig omfang til at vi kan fø befolkningen. I stedet kan vi bruke husdyr som både bistår med rydding av landskapet og som bidrar til gjødsling. Da er vi i pakt med tusener av år lange tradisjoner. Da vil vi oppleve at det blir enklere å få bøndene til å legge om fra industrilandbruket, enn om vi forlanger at de skal legge alle tradisjoner til side og lære seg helt nye måter å bruke egen jord på.
En nå økologisk kornbonde ble spurt «hvordan det var å legge om til dette nye?» Vi har hatt økologisk drift her i over tusen år,» svarte han. Det var kun fra 1960-tallet at gården ble drevet med kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler.
Kritikerne velger å ikke se forskjell på dem og fabrikkproduksjon, og det er selvsagt frustrerende for disse bøndene.
Hva om vi vender på kritikken - på jakt etter et helhetsbilde?
DET ER MANGE i Norge som fremmer et vegansk og vegetariansk kosthold. Rettene som presenteres er fristende, lekkert arrangerte og vakkert fotografert - på tallerkenen er det ofte ingredienser som kommer fra flere enn ett kontinent og som kom til Norge med fly. I alt 76 prosent - hele tre fjerdedeler - av frukt og grønt som selges i Norge er importert. For min egen del sluttet jeg å selge avokado for flere år siden, på grunn av bærets enorme miljø- og klimabelastning gjennom produksjon, oppbevaring og transport, men avokado er hyppig å se i bloggoppskrifter. Også fordi avokado er godt og lett å anvende variert. Uten å tråkke noen på tærne, så finner vi på Mia Frogners Bonanza-blogg, for eksempel, hele fem sider med oppskrifter og forslag der avokado er en av ingrediensene.
SOM ET EKSPERIMENT skal jeg nå ta for meg veganere og vegetarianere like unyansert som jeg syns disse ofte tillater seg å angripe bærekraftige kjøttprodusenter som legger vekt på dyrevelferd og klimarett drift. Deretter vil jeg forsøke å løfte blikket og foreslå hvordan vi kan sørge for at det produseres mer frukt og grønt i Norge, bærekraftig og klimavennlig, samtidig som vi får redusert kjøttkonsumet og får et mer levende landbruk. Skal vi få dette til, må vi opp av skyttergravene. Men først skal jeg altså fyre løs - med sannheter mange velger å ikke se.
FRUKT OG GRØNT som kommer fra utlandet dyrkes på enorme plantasjer, i monokultur, der all annen vegetasjon er fordrevet. I tillegg bedrives aktiv utrensking av «skadedyr», som inkluderer harer, rådyr, smågnagere og fugler i enorme antall. Dertil kommer hyppig sprøyting med insektsmidler og herbicider, som utrydder alle insekter og alt grønt unntatt nytteveksten på plantasjen. Mikrolivet i matjorden på slike plantasjer er dødt, drept av stadig tilførsel av kunstgjødsel og sprøytemidler, samt såkalt effektiv disponering av arealet, for at maskinene lett skal komme fram i vekstradene, med jordpakking som følge. Disse arealene er, dessverre, dødsmarker for artsmangfold. Det som vokser på dem er næringsfattig og nedsprøytet sammenlignet med godt økologisk og biodynamisk landbruk. Etterhvert som innholdet av sprøytegifter i grønnsakene øker, ser vi også at lobbyvirksomhet sørger for at tersklene heves for når giftinnholdet er farlig for mennesker.
Frukt og grønt som kommer fra utlandet dyrkes på enorme plantasjer, i monokultur, der all annen vegetasjon er fordrevet.
Hvor ofte debatteres disse forholdene blant veganere og vegetarianere? I 2018 var 1,6 prosent av produktene som ble omsatt i norsk dagligvare økologiske. Når det gjelder importert frukt og grønt er det lite å stusse over. Det aller, aller meste som omsettes er konvensjonelt produsert og dermed i stor utstrekning representativt for min beskrivelse ovenfor. Den omfattende ødeleggelsen som industriproduksjon av frukt og grønt står for, globalt, nevnes sjelden når man skal sammenligne vegetariansk kosthold med et der kjøtt inngår. Dyrking i drivhus har andre problemer, som det ikke er plass til her.
JA, LA OSS HEIE på norsk landbruk, men la oss også få slutt på den fastlåste stillingskrigen. Produsentene Mia Frogner bruker som eksempel kunne ikke klart seg uten husdyr i sin produksjon, dersom de skal innfri kravene til sertifisering som økologiske leverandører. Husdyrene leverer et viktig gratisarbeid som bonden slipper å utføre og det letter driften.
Her er noen målsettinger vi burde prøve å bli enige om:
- Vi må produsere mer av maten vår her hjemme, for å redusere transport og ha kontroll med hvordan den blir til. I dag har vi gjort oss helt avhengige av import. Ideelt sett bør maten vår produseres etter økologiske og bærekraftige prinsipper.
- Vi må redusere kjøttkonsum og øke andelen norskdyrket frukt og grønt i kostholdet.
- Vi må få dyrene ut av matindustriens driftsbygninger, der de sjelden ser dagslys og der de behandles som «produksjonsenheter». Dyr i landbruket må få leve ut sine instinkter, i naturlige omgivelser, utendørs. Dette vil bety en stor reduksjon i antallet dyr.
- Og vi bør spise sesongbasert frukt og grønt. Det er feil å tro at det er bærekraftig eller klimavennlig å ha «alle slag tilgjengelig alltid», gjennom import. Det skjer mye allerede. Andelen jord som er i karens for å bli sertifisert som økologisk økte med 40 prosent i fjor. Mange bønder satser nå mer variert, inspirert av permakultur og regenerativt landbruk. Bønder er i ferd med å oppdage at det å skape egne innsatsmidler lønner seg, på bunnlinjen og i artsmangfold. Jeg har leverandører som får ornitologer på besøk for å undersøke hvorfor det er så rikt fugle- og insektliv hos dem. Forskning viser at når husdyr går på beite, i utmark, bindes mer karbon i eng enn i kratt og lyng. Og om vi lar kulturbeitet gro igjen, vil dette føre til redusert albedoeffekt, fordi kratt og trær reflekterer mindre varme tilbake til verdensrommet enn hva åpen eng gjør.
DET FINNES ANSVARSFULLE norske bønder som står for god dyrevelferd. Disse misliker sterkt å bli sammenlignet med bønder som stenger dyr inne i driftsbygninger for å stappe dem fulle av kraftfôr. Det er dette siste vi må få slutt på, samtidig som vi må vise bøndene at det er mulig å fortsatt være verdsatt bonde. Du skal bare gjøre som kornbonden som gikk tilbake til hva de hadde gjort i over tusen år; eller sauebonden utenfor Hønefoss som bruker flokken til å binde karbon i jordsmonnet, med ny beiteteknikk; eller som bønder som bruker hønsene til å gjødsle jordene, ved at de får gå omkring på disse. At norsk landbruk importerer soya fra Brasil, som en forutsetning for industrilandbruket og kraftfôrtårnene og robotene på gårdene, er en uting. Vi kan få slutt på det ved å velge klokere i butikken. Men i dette innlegget har jeg vist at de som spiser frukt og grønt også har et ansvar for å være bevisste hvordan maten blir til og hvordan den kommer til oss.
Vi kan få slutt på det ved å velge klokere i butikken.
Jeg håper det er mulig å være så frittalende som jeg har vært her uten å bli angrepet. I min butikk vil det fortsatt være mulig å kjøpe kjøttvarer, men jeg er pådriver overfor leverandørene når det gjelder hvordan dyrene har det. Og jeg oppsøker leverandører som viser ansvar og som ser nye muligheter, for et levende landbruk som skaper naturrikdom og artsmangfold.
TIL SLUTT. I prinsessens middag ble det også servert laks og kveite. Førstnevnte håper jeg var villfanget. Lakseoppdrett er forferdelig dyreplageri, ikke bærekraftig og en trussel mot annet liv i havet. Kveiten håper jeg de sjekket før de serverte den – stor kveite er så full av fremmedstoffer at den betraktes som farlig avfall. Vi må stå sammen i kampen for en bedre og renere klode, vi som er såpass bevisste at vi er klar over at det finnes en klokere vei å gå.
