Ekstremvær som kraftig regn, orkaner og tørkeperioder har allerede vært en del av hverdagen til småbrukere i andre deler av verden i et tiår. Klimaendringer er en av de viktigste årsakene til sult, ifølge FN.
I fjor var kanskje første gangen nordmenn kjente klimaendringene på kroppen, på ordentlig. Fjorårets tørkekrise rammet jordbruket hardt. Resultatet var konkurser, en kraftig mangel på fôr og slakt av mye flere dyr enn planlagt.
DOKUMENTARFILMEN UÅR setter lys på klimaendringene i jordbruket her hjemme. Vi møter Einar Kiserud, økobonde og #inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, som i fjor hadde sitt vanskeligste produksjonsår under tørkesommeren.
– Fjorårets tørke gikk hardt utover produksjonen. Etter en normal førsteslått slo tørka inn for alvor. Vi så at vi i praksis ikke kom til å høste mer gras den sesongen. Avlingen ble på 30 prosent av normalen, forteller Kiserud.
Vi så at vi i praksis ikke kom til å høste mer gras den sesongen.
Utviklingsfondet har støttet filmproduksjonen. Fondet arbeider med å bekjempe sult og fattigdom gjennom konkrete selvhjelpsprosjekter for småbønder i møte med ekstremvær.
– Vi håper med Uår at mange kan få seg en reell vekker for hvordan klimaendringene påvirker matproduksjonen over hele verden, sier daglig leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard.
– Bønder merker klimaendringene først og hardest, men vi er alle avhengige av jordbruket for få mat på bordet. Småbønder i utviklingsland har bidratt minst til å skape krisen, men rammes nå hardest av konsekvensene. Det er urettferdig og krever en innsats. Norge har gjennom tilslutningen til blant annet Paris-avtalen og bærekraftsmålene forpliktet seg til å bidra til dette, sier Odegard.
SPISE, SOVE OG JOBBE – slik omtaler Kiserud fjorårets sommer.
– Vi måtte tenke alternativt for å holde liv i flest mulig dyr over vinteren. Vi sådde raigras etter kornet, gjerdet inn utmark og brukte hele høsten på å samle inn halm. Vi kjørte vann til kuer på beite, det var tomt i bekkene, forteller han.
Vi er alle avhengige av jordbruket for få mat på bordet.
Melkebonden merker fjoråret enda. Kuene melker dårlig på grunn av fjorårets fôring, som ikke inneholdt like mye næring som den burde. Melkekvoten blir ikke oppfylt i år heller.
PÅ LETING ETTER SVAR reiste han til Malawi for å møte bønder som driver jordbruk under konsekvensene av klimaendringer. I dokumentaren møter vi småbøndene Esther og Collings, som har dyrket under ekstremvær i mer enn et tiår. Hva gjør de for å kunne fortsette å produsere mat?
– Det var veldig spesielt å komme dit. Det føltes som jeg skulle reise så langt fra Norge som det går an, geografisk, men også agronomisk. Men jeg opplevde at det var ganske mye som var likt i måten de opplevde tørke og ekstremvær på, forteller Kiserud.
– Tankegangen rundt hvordan de skulle tilpasse seg var det jeg satt mest igjen med. De gir ikke opp, de tar tak og lærer seg nye metoder og kunnskap. Omstillingsdyktighet er nøkkelordet.
Esther er også inspirasjonsbonde. Hun har gått på kurs for å lære nye metoder og dyrke, og lærer de bort til andre småbønder.
Omstillingsdyktighet er nøkkelordet.
– Metodene var logiske og praktiske. For å beholde på fuktigheten i jorda så dekker de jorda med maistengene etter innhøsting. De samdyrker ulike kulturer, som soya med mais, for avlingssikkerhet. Slår den ene feil, så går det kanskje bra med den andre. Samdyrking gjør jorda fruktbar, utnytter arealet godt, og kan redusere plantesykdommer, sier Kiserud.
KISERUD GÅRD HAR vært drevet økologisk i 19 år. Kiserud tror at økologiske metoder kan ha et fortrinn i møte med klimaendringer, og dra jordbruket i en mer bærekraftig retning. Han tror også at et allsidig jordbruk i hele landet vil være viktig fremover.
– Vi må gjøre oss mindre avhengig av import fra andre land. Det er beredskap i å ha et allsidig jordruk i hele landet. Jeg tror fjoråret var god lærdom for hele næringa. Vi må være forberedt på ytterpunktene som kan komme med klimaendringer, sier melkebonden.
NORSK MATFORSYNING VIL påvirkes av hva som skjer i jordbruksområder i andre deler av verden mener Utviklingsfondet.
Regjeringen må utarbeide sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for å takle ekstremvær, avlingssvikt og andre konsekvenser fra klimaendringer.
– Vi kan ikke nødvendigvis fortsette å belage oss på soyabasert kraftfôr fra Brasil til dyrefôr og fiskeoppdrett, sier Odegard.
– Vi må sørge for at vi klarer å håndtere økende, men uforutsigbare nedbørsmengder, tilpasse driftsmåtene våre og utvikle nye sorter som bedre tåler de nye forholdene. På gårdsnivå vil god jordforvaltning være viktig, kombinert med tiltak som styrker naturbaserte tjenester fra omkringliggende økosystemer som skog og insekter.
Er det norske jordbruket og politikken «gode nok» til å forberede seg på fremtidig ekstremvær?
– Nei, det vil jeg ikke si. Norske bønder og bondeorganisasjoner gjør allerede mye, men det finnes ingen beredskapsplan for norsk jordbruk fra myndighetenes side. Utviklingsfondet mener at regjeringen må utarbeide sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for å takle ekstremvær, avlingssvikt og andre konsekvenser fra klimaendringer. I tillegg må konkrete tiltak iverksettes på den enkelte gård som beskyttelse av jord mot flom og vanningsanlegg for å motvirke tørke. Forsikring mot avlingstap på grunn av ekstremvær bør også utvikles, sier Odegard.
Hvorfor er Uår er film man bør se?
– Uår gir et innblikk i hvordan den globale klimakrisa påvirker livet til enkeltpersoner, men også hvordan vi kan investere i de gode løsningene som gjør at mennesker står bedre rustet i møte med klimaendringer og ekstremvær, redusere fattigdom og sult, og styrke kvinners rettigheter. Den er dessuten både en personlig og rørende historie, som viser verdien av møter mellom mennesker på tvers av landegrenser, avslutter Odegard.
