Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse, slår Helsedirektoratet fast i sitt skriv om ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”.
Mattilsynet registrerte i en kampanje de hadde for noen år siden at velutstyrte kjøkken i mange barnehager står tilnærmet ubrukt fordi det er for langt å gå, og fordi de ansatte ikke kan lage mat et annet sted enn der barna er. Videre opplevde de også at mat ofte ble tilberedt på kjøkken som var svært små og ikke egnet til matlaging. Deres anbefaling er at alle nybygde eller ombygde barnehager bør tenke nøye gjennom hva kjøkkenet skal brukes til.
Med en minimumskunnskap til å tilberede mat, som de aller fleste som jobber i en barnehage antagelig har, er matlaging en aktivitet de fleste barn med glede vil ta del i. Altså er det opp til planleggere og arkitekter å bidra til at barn får et positivt forhold til maten. Så er det opp til de ansatte å velge riktig mat, fortelle historiene rundt maten og lære barna å hakke og røre. Vi besøkte en barnehage der forholdene ligger svært godt til rette for gode opplevelser for barna.
DET ER EN helt vanlig morgen i Almeskogen Steinerbarnehage. Til tross for at bygget huser over femti barn er stemningen rolig. På småbarnsavdelingen er taklyset dempet og stearinlys pynter bordene hvor noen av barna sitter og tegner. Georg er lei seg fordi mamma har dratt på jobb. Gråten stopper fort når pedagog Agnes Tank-Nielsen spør om han vil hjelpe til å skjære opp frukt. Hver morgen starter med frukt og en hyggestund.
Altså er det opp til planleggere og arkitekter å bidra til at barn får et positivt forhold til maten.
– Noen ganger tuller vi og putter hvitløk i fruktfatet. Barna synes det er hysterisk morsomt, ler Agnes.
MATGLEDEN er sentral på Almeskogen som har fire avdelinger med hvert sitt kjøkken, eller hjertet i rommet, som Agnes kaller det. Barnehagen har ingen kokk. De voksne lager all maten, med god hjelp fra barna. Det kuttes, bakes og grises. Barna lukter, føler og smaker. Sansene stimuleres. Steinerpedagogikkens tanke om ”læring gjennom erfaring” settes ut i praksis når barna får være med på tilberedningen. Nesten hver dag er det varm mat til lunsj, alltid laget fra bunnen av.
– Barna her er godt vant, men det er et takknemlig klientell på denne restauranten, sier Agnes. – De elsker jo maten. Hun der borte spiser som en voksen mann, sier hun og nikker mot en liten lyshåret tulle.
Maten de får er økologisk eller biodynamisk, og først og fremst vegetarisk med unntak av fisk innimellom og pølse med lompe når det er karneval. Da kjøper de gjerne pølser fra Grøstad. Maten bestilles gjennom faste leverandører der de stadig får tips om gode tilbud fra leverandøren. Flere av barna har familier med andel i Øverland Andelslandbruk som ikke er langt unna, og de har ofte med grønnsaker til barnehagen. Tørrvarelageret er Agnes spesielt fornøyd med. – Det er en drøm å lage mat når man har dette sier hun og åpner døren til et lite forråd med nødvendige basisvarer. I hyllene står blant annet økologiske nøtter, quinoa, kikerter, honning og stabler med knekkebrød fra Saltå Kvern.
I VINDUENE henger bunter med korn til tørk, et minne fra i høst da barna var med til en gård i nærheten for å høste korn. I barnehagen har de egen kvern der barna fikk male kornet som til deres store overraskelse ble til mel, og senere til rundstykker. Smør lager de også selv. – Det er viktig for matgleden at barna vet hvor maten kommer fra, og at de ser sammenhengene, sier Agnes. – Årets rytmer og feiring av årstider er en viktig del av steinerpedagogikken. Dette går igjen i gjøremål og sanger som danner rammer og skaper forståelse for sesongen vi er i.
Rene, gode råvarer er basis når Agnes lager mat. – Ikke noe halvfabrikata her nei! Det er ikke så vanskelig å lage mat fra bunnen av når vi gjør det enkelt. Vi lager ofte suppe, stavmikseren er vår beste venn. Bruker vi den spiser barna alt. Selleri, kål, poteter, løk og hvitløk er en god base til supper, så fyller vi på med det vi har, gjerne rester, forteller Agnes. – Barna elsker garnityr på toppen. Ristede kikerter eller gresskarfrø med krydder er favoritten. De kaller det popkorn.
Det er viktig for matgleden at barna vet hvor maten kommer fra, og at de ser sammenhengene.
– Det er lite kakebaking og søtsaker her?
– Ikke så mye nei. Er det bursdag har barna med fruktsalat hjemmefra. Ved siden av lager jeg en krem av Rørosmeieriets fløte med lønnesirup. Hvitt sukker bruker vi sjelden, men litt rørsukker, kokosblomstsukker eller lønnesirup bruker vi. I blant baker vi noe godt ved spesielle anledninger.
IVRIGE, NYVASKETE hender tilbyr sin hjelp når Agnes gjør i stand til lunsj. Barna henter krakker og tar plass ved kjøkkenøya. – Her bruker vi ordentlige kniver. Er de uskarpe blir det jo vanskelig. De lærer å passe fingrene. Squashen som skal kuttes i dag er fra dyrkekassene utenfor. I år har det vært et bra år, barna har høstet squash på størrelse med seg selv og slept dem stolt inn på kjøkkenet. Agnes viser hvordan den skal kuttes på langs og renses for frø. Barna lærer fort. Grønnsakene legges i en form og Agnes har på godt med krydder; spisskummen, gurkemeie og urtesalt. Flere vil smake, de spør og er nysgjerrige. – Dette er rømme som jeg blander med agurk, sitron, salt og pepper forklarer Agnes. – Det skal bli tzatziki.
FOR Å LAGE god og næringsrik mat trengs ikke spesialkompetanse, mener Agnes. Det hjelper selvfølgelig å være interessert i mat. Før hun ble steinerpedagog gikk hun på kokkelinjen på Sogn videregående skole. På matblogger og nett finnes vel så mye inspirasjon. – Vi voksne her i barnehagen inspirerer også hverandre, matglede smitter lett, sier Agnes.
Det er ingen som sulter om maten er litt forsinket.
I dag er det rumpetroll med stuede apekatter som er på menyen. Oversatt; quinoa med ovnsbakte grønnsaker. – Georg, vil du hjelpe meg å dekke på? Treåringen henter tallerkener i skuffen og dekker på. Tallerkenene er av porselen, barna skal lære å behandle ting ordentlig, mener Agnes. – Knuser de så knuser de. Vi må gjøre det koselig Georg, sier Agnes, og slukker taklyset igjen. De levende lysene tennes på bordene. Matroen senker seg, det er stillestund og sang før maten. Barna spiser opp alt og vil gjerne ha en porsjon til. – Vi kan bli sittende ved bordet opptil en time, barna koser seg, sier Agnes. – Vi voksne forteller gjerne gode historier fra da vi var barn, det synes de er morsomt.
BARNA RYNKER sjeldent på nesa av maten. Agnes forteller at noen av de nye barna kan være litt skeptiske, men entusiasmen fra de andre smitter fort. – Ser de at de andre smaker og spiser, gjør de det også. Vi maser aldri på at de skal spise opp, mat-mas er ikke bra. Vi må heller være gode forbilder, vise glede over maten og at vi synes det er gøy å lage den, sier hun. Selv har Agnes fått matgleden inn med morsmelken.
– Mamma elsker å lage mat og viste oss barna hvor hyggelig det er å lage den sammen. Hun lærte oss tidlig at det kan ta litt tid, men at det er noe vi kan kose oss med. Her i barnehagen har vi aldri dårlig tid når vi lager mat. Det er ingen som sulter om maten er litt forsinket.
