Inger Lise Ingdal Foto Tine Okologisk
Inger-Lise Ingdal er økologisk melkebonde på gården Ingdal Øvre i Trøndelag.
Reportasjer

Ku og kalv sammen?

Å skille kua og kalven innebærer stress for begge. Kan de positive sidene ved samvær over tid, som bedre helse og trygge dyr, likevel veie opp for stresset når de skilles? Vi spurte inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, Inger-Lise Ingdal, som har hatt ku og kalv-samvær i 15 år.

For at en ku skal produsere melk, må den selvsagt få en kalv. I et konvensjonelt melkefjøs separeres ku og kalv med en gang, for å minske stress. Dessuten mener flere at ku og kalv kan overføre smitte til hverandre. I økologisk landbruk skal de ha samvær i minimum tre dager, for at kalven skal få bedre helse ved at den får råmelka den trenger og kontakt med moren. I tillegg skal kalven oppstalles med andre kalver etter en uke, for å tilrettelegge for sosiale behov. I konvensjonelt landbruk tilsier reglene at kalver kan stå i enkeltbinger til de er åtte uker.

VETERINÆR Julie Føske Johnsen har forsket på samvær mellom ku og kalv, og fortalte på en workshop om temaet tidligere i år at det er en endring i inn-stilling og fokus fra forbruker, forskere og næring, med et økt fokus på å ha ku og kalv sammen. Livskvalitet og et liv verdt å leve, kommer i tillegg til «vanlig» måte å tenke på dyrevelferd, sa Johnsen. Både forskeren og Tine merker at det er stor interesse for praksisen, og stadig flere prøver det ut, noen i løsdriftfjøs, og noen i båsfjøs.

Ved at kalven får gå i lag med mora, og drikke fra mora, får den en boost, og et grunnlag for ei god melkeku.
Kua slikker kalven ren når den er født, og fortsetter gjerne slikkingen daglig i flere måneder. Foto Inger-Lise Ingdal.

INGER-LISE INGDAL er økologisk melkebonde i Ingdalen i Trøndelag, og inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft. Hun har hatt ku og kalv sammen i 15 år; itjnå problem! Gården Ingdal Øvre har hun og mannen driftet siden 1985, økologisk fra 2001. For Inger-Lise Ingdal var det omsorg for kalven som gjorde henne interessert i økologisk landbruk. På Ingdal Øvre er kalvene sammen med mora i to og en halv til tre måneder, og fullammes i 10-12 uker, som er langt over kravene i det økologiske regelverket.

Kalver i økoproduksjon skal ha helmelk fra kua, og jeg melker jo kua selv om kalven dier.

– De to første dagene er kalven sammen med mora dag og natt. Etter det går kua ut på beite på dagtid uten kalven, på beite er hun opptatt med å spise. Når kua kommer tilbake i fjøset, slippes kalven til mora igjen. Da står kalven og mora i lag, og sleiker og dier. Etterpå kan kalven vandre litt nysgjerrig rundt i fjøset, før den rusler i lag med mora igjen for kveldens siste sutt. Nybærkyr blir gjerne sluppet inn litt tidligere på dagen, slik at de får noen timer sammen på ettermiddagen. Om natten er kalvene i binge ved siden av kyrne, og jeg slipper de ut når jeg kommer i fjøset om morgenen, sier Inger-Lise.

MELKEBONDEN forteller at det ikke blir merarbeid, snarere merverdi i form av bedre dyrehelse.
– Ved at kalven får gå i lag med mora, og drikke fra mora, får den en boost, og et grunnlag for ei god melkeku. Vi har minimalt med sykdommer, ingen infeksjoner og kalvene har ikke diaré, dessuten blir de trygge og rolige dyr, sier Inger-Lise. Kalven og kua separeres gradvis, ved at de er i hver sin binge eller bås. Da får de se hverandre, være nær hverandre og mora får sleike kalven. En gradvis avvenning er viktig for begge to. At kua og kalven separeres, og kan være i lag under oppsyn handler om god dyrevelferd for kalven.

– Det har hendt at kalven har lagt seg på fôrbrettet, og en kalv fikk en skade i ryggen. Derfor tar jeg ikke sjansen på at de er løse i fjøset når ingen er der, sier hun.

Det viktigste er nærvær til mora.

SOM SEG HØR OG BØR blir det litt mindre melk på tanken i kalveperioden, men det er ikke noe stort problem, sammenliknet med fordelene, forteller Inger-Lise.
– Kalven styrer selv hvor mye melk den vil ha fra juret, melka er alltid fersk og temperert, og kalven får tilfredsstilt sugebehovet sitt. Flaske får de bare rett etter fødselen ved behov, det er nesten umulig å få en diekalv til å flaske! Kalver i økoproduksjon skal ha helmelk fra kua, og jeg melker jo kua selv om kalven dier. Når kalven er avvent blir det rikelig med melk på tanken igjen. Det er egentlig ingen utfordringer med denne type praksis.

Vil det bety at man må legge opp fjøset annerledes, eller kan en bonde begynne med dette straks?

– Ja det vil jeg si, med litt kreativitet er det mulig. Jeg har båsfjøs, som fungerer veldig fint, men jeg skulle gjerne hatt litt større plass. Det løser jeg ved at drektige kviger flyttes ut om vinteren og kalvene får bingeplass der kvigene vanligvis står. Rom for kreative løsninger, som lettgrinder og luker, og tenking utenom A4 kan gi mange smarte løsninger! Det viktigste er nærvær til mora, sier hun.

Inger-Lise Ingdal er økologisk melkebonde på gården Ingdal Øvre i Trøndelag og nestleder i Geno. Melken leveres til Tine, med en kvote på 126 000 tonn. Sier selv hun har høy røyskatt-faktor og tør å gå egne veier.
Landbrukets Økoløft er et samarbeidsprosjekt for å øke økologisk produksjon, møte etterspørselen etter norske økologiske produkter og bidra til utvikling av økolandbrukets spydspissrolle. Med i prosjektet er Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Fylkesmannen, Norsk Landbruksrådgiving og Økologisk Norge.
Ku og kalv-samvær. Per i dag finnes det ingen registrering av praksisen i Norge. En undersøkelse fra Debio i 2017 viser at 50 prosent av økologiske storfebønder holder ku og kalv sammen i mer enn tre dager, og resten i tre dager som er kravet.
Smartcare – fremtidig bingeløsning? En idé til praktisk løsning for å ha ku og kalv sammen er under utvikling og skal etterhvert testes ut i praksis. Smartcare er en fleksibel kalvebinge som bonden kan sette inn i fjøset, både løsdrift, båsdrift og på beite. Størrelsen kan tilpasses, og meningen er at kalvene skal gå i gruppe i bingen, mens kua kan gå ut og inn til sin kalv via en smart-gate når bonden tillater det via en app. Kalvene kan drikke så mye de vil fra automat i tillegg til å kunne drikke fra mor. Kuene skal ikke ha noen ressurser i bingen, og må gå ut igjen for å spise og hvile.
Les mer om ku og kalv-samvær i artikkelen «Frustrerte mødre» av Julie Føske Johnsen i Ren Mat nr. 4 Urkorn

Flere artikler