Alternativt Hovedbilde Olsvik Sfo Gunnarsdottir Matjungelen 6122
Aktivitetene er hovedinnholdet i Matjungelen. Barna får oppleve blant annet grøtbar, krydderløype, jungeldulting og sorteringsstafett
Reportasjer

En jungel av muligheter

Med Matjungelen skal barn bli endringsagenter og gjennom egne erfaringer ta gode matvalg for kroppen og kloden, sier Kathrine Marthinsen i organisasjonen Folkelig. Nå rulles prosjektet ut i SFO’er i hele landet.

Vi fikk den siste underskriften 30 minutter før fristen gikk ut!
Kathrine Marthinsen snakker om anbudet de vant i 2017 for pilotprosjektet Matjungelen.
– De siste minuttene før innsending var pulsen høy, fortsetter hun og ler.

Nå kan hun imidlertid puste lettet ut. Etter første utrulling av prosjektet i Hordaland høsten 2018, der 58 skoler fra tolv ulike kommuner deltok, skal Matjungelen nå etableres på landsbasis med støtte fra Gjensidigestiftelsen som et offentlig-privat samarbeid.
– Målet er å nå ut til 300 skoler over hele landet de neste tre årene. Påmeldingen startet i april i år, sier Kathrine.

Matjungelen er et tilbud til barn på SFO, fra 1.–4. klasse, hvor de gjennom ulike aktiviteter skal lære mer om mat og miljø. Den opprinnelige ideen kom i 2015 fra daværende konsernsjef i Tine, Hanne Refsholt, og ble senere fulgt opp av helseminister Bent Høye og Gunnhild Stordalen i EAT.

Ofte ser vi at foreldrene er mer begrensende og skeptiske til smaker enn hva barna er selv.
– Vi hadde lyst til å gjøre helsefremmende aktiviteter mer tilgjengelige i nærmiljøet og få ting til å skje i lokalsamfunnet, sier Kathrine Marthinsen, gründer i organisasjonen Folkelig. Foto: Ingvild Festervoll Melien.

Matjungelen drives i dag av Folkelig i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet og Høgskulen på Vestlandet. Oppdraget er initiert av Helsedirektoratet.

– Formålet med Matjungelen er at barn skal bli endringsagenter og gjennom egne erfaringer ta gode matvalg for kroppen og kloden, sier Kathrine.
Prosjektet fokuserer på måltidet som noe sosialt, på smaken i ulike råvarer, samt på bærekraft, hvor maten kommer fra og resirkulering.

DET ER AKTIVITETENE som er hovedinnholdet i Matjungelen. Ord som grøtbar, krydderløype, jungeldulting og sorteringsstafett har mange skolebarn blitt kjent med det siste året.

– En aktivitet er for eksempel å smake på forskjellige eplesorter, forklarer Kathrine.

SFO´ene har nemlig ulike forutsetninger for hvordan Matjungelen skal gjennomføres, enten det gjelder budsjett, utstyr eller bemanning.

– Opplegget er derfor tilpasset alle. Vi har kun tre aktiviteter som krever råvarer. Fokuset er den lekbaserte læringen, ikke selve matlagingen, forteller Kathrine.

Ord som grøtbar, krydderløype, jungeldulting og sorteringsstafett har mange skolebarn blitt kjent med det siste året.

Matjungelen er ment som et kvalitets- og kompetanseløft i SFO, og Marthinsen tror at noen av de barna som ikke går på SFO kanskje er de som hadde trengt tilbudet mest. Imidlertid står det i anbudsteksten at prosjektet også kan utvikles til andre arenaer der barn er.

– Vi vil gjerne utvikle det videre til også å gjelde barnehage. Skolen er det derimot vanskeligere å komme inn i, sier Kathrine.

For Matjungelen har Folkelig utviklet tolv ulike e-læringsmoduler for SFO-ansatte som gir påfyll av kompetanse, en for hver måned. Modulene gjelder temaer som smak, mestring, matlaging, matsvinn, miljøhensyn, markedsføring og merking av mat. Alt materiell er gratis, og kan lastes ned direkte fra internett. I tillegg får alle SFO’er som er med egne utstyrspakker med skjærebrett, kniver, stavmikser, oppskriftsbok, rotskreller og epledeler. Kathrine har gjennom andre prosjekter sett at det ofte skorter nettopp på utstyret når det kommer til mat i skolen.

– Det skulle vært et lite utstyrsløft både på SFO og i skolen, slår hun fast.

Vi vil gjerne utvikle det videre til også å gjelde barnehage. Skolen er det derimot vanskeligere å komme inn i.

PÅ HAUKELAND SKOLE i Bergen startet de med Matjungelen i januar i år. Så langt er de veldig fornøyde.

– Ungene synes det er spennende å prøve noe nytt. Vi har for eksempel innført sylteagurk og rødbeter i tillegg til agurk, tomat og paprika. Vi kjøpte ikke inn så mye i starten, men vi måtte raskt kjøpe mer, forteller avdelingsleder ved SFO, Karin Rosvold.

Engasjementet både blant barna og de voksne har også smittet over på de andre måltidene de serverer i løpet av en måned.

– Matjungelen har farget litt av den andre maten vi spiser og vi har innført nye smaker.

Da en av oppgavene i Matjungelen var å lage torsk, «Havets skattekiste», var det flere av barna som sa æsj. Men da de selv hadde vært med på å tilberede maten og fikk smake, var reaksjonen en helt annen, da ville mange ha mer fisk!

Rosvold synes det er bra at Matjungelen har lagt seg på et lavt nivå når det gjelder forberedelse og tid.

– Det gjør det overkommelig for oss, og vi får tid til å lese oss opp på e-læringsmodulene som ligger ute. Vi har fått nye ideer og større fokus på sunn mat, miljø og matsvinn.

Nettopp det at materiellet er lett tilgjengelig er en av grunnene til at tilbudet er akkurat passelig å få inn blant alle de andre SFO-aktivitetene de driver med. Alle elever og SFO-ansatte er med når de gjennomfører en matjungelaktivitet én gang i måneden.

– Vi har hatt en god start og gleder oss til å gå gjennom matjungelåret, sier Rosvold.

EN AV GRUNNENE til at Folkelig vant anbudet om Matjungelen var at de fra før hadde lang erfaring med prosjektet Smaksverkstedet som ble startet opp i 2013. Smaksverkstedet er et tilbud til barn fra 5. klasse til og med 10. klasse etter skoletid.

Vi får høre at barna er mer interessert i å delta i matlaging hjemme etter å ha vært med på Smaksverkstedet.

– På Smaksverkstedet er det barna selv som bestemmer maten slik at de skal føle eierskap til det de lager. De skal lære seg å like det som er bra for kroppen, men vi driver ikke med noen pekefingermentalitet. Ofte ser vi at foreldrene er mer begrensende og skeptiske til smaker enn hva barna er selv. Instruktørene bruker ikke oppskrifter, men kommer gjerne med råd om hva som funker sammen. Det blir med andre ord litt freestyling, sier Kathrine.

Smaksverkstedet startet som et spontant tilbud på Danmarksplass i Bergen der Folkelig inviterte ungdommer til wrap-battle.

– Da skulle barna lage wrap og battle om det etterpå, ler Kathrine.

Happeningen ble fort til en ukentlig aktivitet, og etter hvert eskalerte tilbudet til andre steder rundt om i Norge.

– Vi får høre at barna er mer interessert i å delta i matlaging hjemme etter å ha vært med på Smaksverkstedet, sier Kathrine.

I dag er det kommunene selv som finansierer tilbudet. I 2019 er tolv kommuner med på prosjektet. Ti av disse har fått finansiering til etablering gjennom Gjensidigestiftelsen sitt nasjonale kostholdsløft.

– Vi har 65 instruktører over hele landet, gjerne studenter eller folk med folkehelsebakgrunn, forklarer Kathrine.

Det er gratis for barna å delta, og Folkelig prøver å etablere tilbudet i spesielt utsatte områder, gjerne i forbindelse med områdeløft, noe som er i tråd med det generelle folkehelsearbeidet.

Kathrine er nemlig selv utdannet folkehelsearbeider. Folkelig jobber for å utjevne sosial ulikhet innen helse gjennom enkle tiltak i nærmiljøet.

FOLKELIG BLE ETABLERT i 2013 av Kathrine og studievenninnen Ingrid Fardal.
– Vi hadde lyst til å gjøre helsefremmende aktiviteter mer tilgjengelige i nærmiljøet og få ting til å skje i lokalsamfunnet, sier Kathrine.

Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for at folk skal ha god helse, både fysisk, psykisk og sosialt. Derfor er det spesielt viktig å jobbe med nærmiljøprosjekter som skaper lokale møteplasser. I tillegg til Smaksverkstedet og Matjungelen driver de også med Gategym, som ganske enkelt handler om å ha det gøy med å være i bevegelse. Folkelig lærer også bort sosialt entreprenørskap, der folk som ønsker å skape noe kan delta på innovasjonscamper, workshops og andre arrangementer for å lære om - og av hverandre.

Men akkurat den siste tiden er det Matjungelen som har tatt mye av fokuset.

– Vi ser det er mye interesse i Øst-Norge. Vi har også god dialog med forskere i Agder og folk i Nordland forteller Kathrine.

Folkelig opplever at de SFO-ansatte selv er veldig positive til tiltaket.

– Mange av de ansatte går all in, gjerne mer enn hva som er forventet av dem, sier Kathrine og forteller om en som kom med egenfisket fisk som barna fikk dissekere.

Matjungelen gjelder for alle barn på SFO, og kan lett tilpasses både 1.- og 4.-klassinger. De eldste har kanskje litt bedre forutsetninger for å forstå sammenhengene mellom mat og miljø. Likevel får Kathrine flere tilbakemeldinger på at mange av barna også engasjerer seg for mat og bærekraft på andre arenaer enn SFO, noe som er et av målene med konseptet.

Flere artikler