Renmat Nr 31 Agurk Gulrot 2 Bredde Web
Reportasjer

Den grønne revolusjon 2.0

I Norge spiser vi nesten dobbelt så mye kjøtt som på 1950-tallet. Importen av soya til husdyrfôr har vokst i samme takt. Samtidig anbefaler helsemyndigheter og forskningsrapporter oss å spise mer grønt, og redusere kjøttforbruket. Bør vi alle bli vegetarianere?

DET BLÅSER EN GRØNN VIND over den norske offentligheten for tiden. Fleksitarianer har funnet veien inn i ordboken, stadig flere restauranter tilbyr plantebasert på menyen, og matvarekjedene rapporterer om markant økning i salget av vegetarprodukter. Det er ikke noe særnorsk fenomen. Ni prosent av svenske ungdommer har valgt bort kjøtt, mens en av åtte briter enten er vegetarianere eller veganere. Om årsaken hovedsakelig er økt oppmerksomhet på dyrevelferd, et ønske om å gjøre noe for egen helse, eller bevissthet rundt klimaspørsmål, kan vi ikke si sikkert. Men avsløringer om dårlige forhold for husdyr, økning i forekomst av livsstilssykdommer, klimatrussel og erfaringer med mer ekstremvær, kan få hver og en av oss til å se på måten vi lever på med nye øyne.

Å produsere mat helt uten utslipp av drivhusgasser og lekkasjer av næringsstoffer er ikke mulig. Men vi ønsker selvsagt at utslippene skal være så lave som råd er. Vi vil også at maten vi spiser skal være sunn og at dyrevelferden god. FNs bærekraftsmål legger opp til at vi må stoppe klimaendringene innen 2030. Er dette forenlig med å spise kjøtt og drikke melk? Produksjonen av kjøtt-og meieriprodukter tar per i dag opp 83 prosent av verdens jordbruksarealer, og står for 60 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket. Samtidig gir de oss bare 18 prosent av kaloriene og 37 prosent av proteinet.

For klimaets del må nøkkelen ligge i måten vi driver jordbruk på.

DET ER LITEN TVIL om at kosthold med mye frukt og grønnsaker er både helsefremmende og bra for miljøet (1). Helsedirektoratet gjennomfører årlige undersøkelser om norske matvaner. Tallene viser at nordmenns forbruk av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men ikke nok (2). Samtidig spiser vi dobbelt så mye kjøtt som for femti år siden. Myndighetene håper at vi klarer å øke grøntinntaket med 22 prosent innen 2021. Fem om dagen er fortsatt målet. I andre land legges lista vesentlig høyere. I USA snakker man om sju om dagen for kvinner og ni for menn.

– Et vegansk kosthold er trolig den største enkeltinnsatsen vi kan gjøre for å redusere miljøavtrykket vårt på jorda, sa Joseph Poore ved University of Oxford i fjor. Analysen han ledet konkluderte med at det ville være bedre enn å begrense fly reiser eller kjøpe elbil (3). Ved å produsere grønnsaker og korn fremfor kjøtt, kan vi redusere utslippene fra verdens jordbruk med opptil 73 prosent, vannforbruket vil falle med en fjerdedel, og vi vil trenge 76 prosent mindre jordbruksareal, heter det i artikkelen. Mange mener at et kosthold som ekskluderer animalske produkter ikke er helsemessig forsvarlig. Helsedirektoratet fremholder imidlertid at et variert og balansert vegetarkosthold er ernæringsmessig fullverdig og egner seg gjennom hele livet – inkludert under svangerskap, og at et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer (4).

SIDEN DETTE har vi opplevd tidenes tørkesommer, en høst med dårlige avlinger og en vinter hvor ordet «vegansk» var på alles lepper. Og alt dette var før EAT og The Lancet lanserte sitt rammeverk for et bærekraftig matsystem, med et kosthold rikt på frukt og grønt, og mye mindre kjøtt enn i dag. Dagligvarekjedene rapporter om en kraftig økning i salget av vegetar-og veganermat. Meny og Coop hadde, ifølge NRK, en økning i salget på nærmere 50 prosent i fjor. Fortsatt er det bare én prosent av befolkningen som betegner seg som veganere, mens tre prosent er vegetarianere. Men interessen for vegetarmat har økt betraktelig. For mange har «fleksitarianer-livsstilen» blitt en identitetsmarkør; kjøttfri mandag er ikke lenger nok. 20 prosent av oss er bevisst på å redusere kjøtt, og over 40 prosent ønsker å øke inntaket av vegetabilske proteinkilder som bønner og linser.

Mange av kjøtterstatningene har mye salt og mettet fett. Da er det bedre å bare ta seg en neve nøtter.

– Helsemyndighetene anbefaler reduksjon i inntaket av rødt kjøtt og økning i inntaket av grønnsaker. Våre tall viser at dette budskapet har nådd forbrukerne, sier Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet, OsloMet. Hun er en av forskerne bak den ferske rapporten Kjøttfrie spisevaner, som er utgitt i sammenheng med FoodProFuture, et prosjekt i regi av Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet tar sikte på å undersøke mulighetene for dyrking av flere proteinrike vekster i Norge. I undersøkelsen kommer det frem at fire av ti mente at de av hensyn til miljø og klima i større grad burde erstatte kjøtt-og meieriprodukter med plantebaserte produkter. Nesten like mange mente de burde gjøre dette av hensyn til dyrevelferd.

Annechen Bahr Bugge er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet.

Rådene Bugge viser til anbefaler et kosthold som i hovedsak er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt og bær, fullkornsprodukter og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer (5). Store metaanalyser har de siste årene vist at det er helsegevinster, spesielt på befolkningsnivå, av å legge om til et plantebasert kosthold, blant annet redusert risiko for kreft (6). Fordelene ser ut til å både være knyttet til de beskyttende egenskapene i frukt og grønt mot sykdom, og økt sykdomsrisiko ved et kosthold med mye rødt og bearbeidet kjøtt. Spiser du en halv kilo grønnsaker, frukt, bær og belgfrukter hver dag, reduserer du risiko for flere typer hjertesykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk. Rødt kjøtt klassifiseres til sammenligning som sannsynlig kreftfremkallende og bearbeidet kjøtt som sikkert kreftfremkallende. Det foreligger også enkeltstudier, men ikke kunnskapsoppsummeringer, som har funnet assosiasjon mellom inntak av kjøtt og kjøttprodukter og hjerte-og karsykdommer (5). Tall fra Nortura viser at det ved årsskiftet lå om lag 8000 tonn kjøtt fra sau, gris og storfe på lager i Norge. Forklaringen på overskuddslageret er en mer effektiv produksjon og et fallende marked. Signaliserer forskningsresultater og overskuddslagre at det er tid for omstilling i landbruket?

Hvor mye areal kan vi egentlig legge beslag på for å brødfø fem millioner nordmenn?

UTSLIPP FRA HUSDYR står for den største andelen av klimagassutslipp i det norske landbruket (7). Korn og proteinrike vekster gir også mer mat, mer energi og like mye protein med 21-29 ganger mindre bruk av både land og vannressurser (8). Men mennesker kan ikke fordøye gress. Ku, sau og geit har imidlertid et fordøyelsessystem som gjør at de kan nyttiggjøre seg gresset på områder som ellers ville stått uutnyttet. Dette blir det melk og kjøtt av. Men ingen dyr produserer mer energi enn det selv forbruker. Slik produksjonen foregår i dag – med for lite bruk av utmark og fjell – kreves det mye vann og kraftfôr, særlig etter tørkesomre som fjorårets, å produsere denne maten. Og hva når husdyra og produksjon av fôr opptar arealer som kunne vært benyttet til å dyrke menneskemat? En vesentlig del av norske ammekyr finnes i dag i soner vi regner som korndyrkingsområder. Er det ikke da mest fornuftig å spise mer av plantene direkte, istedenfor å la dem gå veien om dyr?

Mellom 2004 og 2013 vokste importen av soya til husdyrfôr omtrent i takt med nordmenns kjøttforbruk. Norsk jordbruk og oppdrettsnæring brukte i 2013 omtrent 565 000 tonn soya, noe som krevde et dyrkingsareal tilsvarende landets syv største byer (9). Soyaproduksjon setter press på regnskogen. Hvor mye areal kan vi egentlig legge beslag på for å brødfø fem millioner nordmenn? Og hjelper det å gå over til vegetariske kjøttalternativer, om de hentes fra soyaplantasjer på den andre siden av jorden? Og hva med fisken – som vi oppfordres til å spise mer av? Oppdrettsfisken får 23 prosent av fôret sitt fra nettopp soya (9). Grisen gjør det ikke så verst i klimaregnskapet, men spiser til gjengjeld stort sett kraftfôr – bare 70 prosent av det er norskprodusert – der han mye heller kunne reddet restemat fra restauranter og butikker, og på den måten bidratt i kampen mot matsvinn.

I 2017 VURDERTE en gruppe fra Nasjonalt råd for ernæring (NRE) de norske kostholdsrådene i et bærekraftsperspektiv (10). Gruppen anfører at en viss mengde melk og rødt kjøtt er helsemessig forsvarlig – og bærekraftig – så lenge vi ikke har en alternativ måte å utnytte gressressursene på. Men er det virkelig slik at norske kyr hovedsakelig beiter på land som ikke egner seg til produksjon av grønnsaker og matkorn? Norge har lite tilgjengelig landbruksareal i forhold til mange andre land – kun fire prosent (11). Av de tre prosentene som benyttes i dag, er det 30 prosent som egner seg til dyrking av matkorn, men hele 90 prosent blir brukt til å dyrke dyrefôr. Mye av den beste jorden har blitt innmarksbeite (12). Resultatet er at vi er så og si selvforsynt med kjøtt- og meieriprodukter – hvis vi ser bort fra regnskapet med kraftfôr, men har en lang vei å gå for å kunne forsyne oss selv med det vi ifølge helsemyndighetene bør spise mer av; plantemat.

Forsker Roar Vangelsten ved Nordlandsforskning (13) konkluderer med at selvforsyningsgraden i Norge – som i dag er lav og fallende – kan økes om vi produserer mer grønnsaker, poteter og matkorn fremfor kjøtt. Også NIBIO, Norsk Institutt for Bioøkonomi, anslår at mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene – kål, kålrot og gulrot (14). Hvis langt flere arealer faktisk kan brukes til grønnsaksproduksjon, hvorfor omdisponeres ikke flere arealer til dette? Kan det være at insentivene som gis av myndighetene forfordeler kjøtt fremfor grønnsaker?

Av de tre prosentene som benyttes i dag, er det 30 prosent som egner seg til dyrking av matkorn, men hele 90 prosent blir brukt til å dyrke dyrefôr.

De norske opplysningskontorene driver opplysnings- og informasjonsvirksomhet fra bransje til forbruker. De finansieres i hovedsak av omsetningsavgiften, som produsentene betaler når produktene deres selges. Fordi kjøttforbruket har hatt en markant økning de siste tiårene, er omsetningsavgiften på kjøtt størst. Pengene som kreves inn brukes til å få nordmenn til å spise enda mer kjøtt, gjennom overføringer til Opplysningskontoret for egg og kjøtt, også kjent som Matprat. De siste årene har Matprat hatt et budsjett på ca. 79 millioner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt, som får penger bevilget over jordbruksavtalen, har hatt 19 millioner. I en tid hvor Helsedirektoratet ber oss begrense rødt og bearbeidet kjøtt, er det kanskje et tankekors at myndighetene ikke har funnet alternative strategier for å omdisponere omsetningsmidlene så de står mer i forhold til egne kostholdsråd?

HELSEDIREKTORATET OG FN anbefaler at vi minker vårt inntak av rødt kjøtt til det nivået vi hadde på 1990-tallet (i 1989 spiste vi 54,1 kg). Dersom vi la om landets jordbruk til å produsere maten myndighetene anbefaler, kunne vi ifølge Vangelstens beregninger øke selvforsyningsgraden fra 50 til om lag 80 prosent. Plantekost gir også mer protein og energi per dekar dyrket jord. Samtidig bør vannforbruk, transport og dyrkingsmetoder i opprinnelseslandet også tas med i betraktningen når vi vurderer hvor bærekraftig kostholdet vårt er. Det viser seg at selv med store endringer i dagens kosthold så må importen ned for å redusere klimagassutslippet totalt (7). Da bør vi kanskje ikke spørre om vi bør slutte å spise kjøtt eller ikke. Snarere hvor maten vår kommer fra, og hva dyrene har spist før de kom på tallerkenen. Utmarka kan utnyttes bedre. Da kan kuene beite på norske ressurser uten å ta opp jord som kunne vært brukt til grønnsaker. Sau og lam beiter også i skog og mark. Velger vi disse, fremfor dyr som har spist kraftfôr, bidrar vi til at bønder i Brasil kan bruke jorden sin til å dyrke egen mat, istedenfor å sende soyaen sin verden rundt for å fôre våre dyr.

En omfattende tysk studie fra 2017 viser at økologisk jordbruk er en egnet metode for å oppnå bærekraftige matsystemer.

Matsikkerhetsaspektet er også en del av bærekraftbegrepet, og fra dette perspektivet ønsker man å øke selvbergingsgraden vår, og satse mer på norskprodusert mat (8). Hvis en større del av husdyrdriften skjer på utmark fremfor innmark, og at andelen gressfôr øker, kan vi redusere behovet for importkjøtt fra land med en mye mindre bærekraftig driftsform. Metan, som kua slipper ut mer av når den gresser, er på kort sikt 25 ganger verre for klimaet enn CO2 (15). Men gassen har mye kortere levetid i atmosfæren. Ergo har vi bedre forutsetninger til å korrigere skader fra metan. Eng som en del av et vekstskifte kan også bidra til å binde CO2 i jorden. Når vi derimot pløyer jorden for å dyrke grønnsaker eller korn, frigjøres det CO2 (16).

MED EN ØKENDE VILJE til å drive et bærekraftig landbruk kan vi bidra til en reduksjon i utslippene. Med ulike jordforbedringstiltak bidrar man positivt mot klimaendringer. Ved hjelp av en helhetlig kretsløpstankegang som blant annet inkluderer jorddekke, dekkvekster og tilbakeføring av organisk materiale til jorda, økes biologisk mangfold. Og om jordene er pløyefrie, bidrar man ytterligere til å binde karbon. Veksthus og -tuneller kan være et redskap på veien mot å gjøre norsk landbruk mer klimatilpasset, gitt at de drives energieffektivt på fornybar energi. Dyrehelse er også et aspekt i dette. Friske kyr utnytter fôret mest effektivt, altså mer mat igjen for ressursene som legges inn. – de blir lettere drektige og har lavere dødelighet (17). Når dyr er syke trengs det flere dyr for å produsere like mye mat. Dyrehelse- og velferd har altså klar sammenheng med produksjonsresultat og følgelig økonomisk resultat for bonden. Det er derfor positivt å merke seg at antibiotikabruken i norsk husdyrhold fortsetter å falle (18). Under 10 prosent av den antibiotikaen som benyttes i Norge i dag, går til dyr, ser vi bort ifra oppdrettsnæringen og bruk av resistensfremmende midler, som vi kunne skrive en helt egen sak om.

VED Å SPISE mindre kjøtt kan vi signalisere til markedsregulatorene at det er en overproduksjon av kjøtt i Norge (19), og minske behovet for importert kjøtt. Biff fra Sør-Amerika påvirker klimaet mer enn europeisk biff (8). Storskala kvegproduksjon bidrar til nedhugging av regnskog, og frakt over store avstander øker karbonavtrykket. Samtidig er utslippene fra den kombinerte kjøtt-melkproduksjonen høyere i Norge enn i andre nordiske-og vesteuropeiske land, fordi man der har større avlinger og lavere metangassutslipp. Norske kyr spiser 85 prosent norsk grov-og kraftfôr og gress, som på den ene siden reduserer behovet for importert soya, men på den andre siden gir høyere metangassutslipp lokalt. Har du forresten hørt om gjødselbillen? Gjødselbiller er en viktig bidragsyter til nedbryting av møkk. Forskning har vist at de kan redusere klimagassutslipp fra kuruker til beitende storfe, fordi billene graver ganger i gjødselhaugene, noe som tørker gjødselen raskere, tilfører oksygen og øker nedbrytningshastigheten. Dette minsker også utslippene av metan-og lystgass. Men billene er en truet art på grunn av endringer i husdyrhold, som redusert beiting (20,21).

Ved hjelp av en helhetlig kretsløpstankegang som blant annet inkluderer jorddekke, dekkvekster og tilbakeføring av organisk materiale til jorda, økes biologisk mangfold.

Å OMSTILLE KUA til å slippe ut mindre metan, er kanskje en sidevei til å nå klimamålene. Å tilsette enda flere næringsstoffer i fôret til kyr slik at befolkningen kan få i seg det vi ellers ville dersom vi åt mer grønt og fisk – er i beste fall en omvei. Også for klimaets del må altså nøkkelen ligge i måten vi driver jordbruk på. For karbon kan bindes med både med belgvekster og med organisk gjødsel fra husdyr. Husdyr har gjerne blitt sett på som en forutsetning for et helhetlig kretsløp på gårdene. Men vi finner bønder som helt og holdent velger bort husdyr og animalske produkter til fordel for et plantebasert landbruk. Dette kan du lese mer om i intervjuet med Iain Tolhurst – en nestor innen denne drivemåten – lenger bak i bladet.

DET ER FREMDELES uklart hvilken rolle rødt kjøtt har i forhold til for eksempel kroniske sykdommer og hjerte-karsykdommer. Når det gjelder eksplosjonen av livsstilsrelatert sykdom i moderne tid bør vi kanskje ha minst like stor oppmerksomhet mot hva dyret selv har spist, og hvordan vi tilbereder maten. Over halvparten av maten vi nordmenn spiser i dag går under kategorien ultrabearbeidet. Det er store kunnskapshull i forskningen på hvilke konsekvenser det har at maten ofte er helt ugjenkjennelig fra den opprinnelige råvaren. Historien vil vise hvilken dom vi vil felle over de ofte ultrabearbeidede kjøtterstatningene stadig flere legger på tallerkenen. Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å bytte ut en prosessert matvare med en annen? Per i dag er det vanskelig å vite om veganske soyapølser fulle av maltodekstrin, tilsetningsstoffer og hydrolysert protein er så mye sunnere enn en wienerpølse.

I samtale med Walter Willett, professor i ernæring ved Harvard University og en av lederne for EAT-Lancet.

Blant de som tar til orde for kjøttalternativer som en del av fremtidsmaten, er Gunnhild Stordalen og EAT-Foundation. EAT-Lancet-rapporten har fått varierende mottakelse i ulike fagmiljøer. De aller fleste berømmer initiativet, men noen mener selve rapporten har klare mangler. Professor Ruth Haug ved NMBU har gått ut og stilt spørsmål ved hvorfor den i så liten grad tar for seg politiske og økonomiske rammebetingelser, og at den burde hatt større fokus på det som skjer mellom bonde og forbruker – foredlings-og salgsleddet. Bøndene oppfordres til å produsere sunn mat, men er den fortsatt sunn hvis den har reist jorda rundt for å bearbeides i Kina? Eller hvis planteproteinet er bearbeidet til det ugjenkjennelige? EAT har også store selskaper som produserer både sprøytemidler, dyrefôr – og nettopp prosesserte matvarer i ryggen, og flere kommentatorer spør seg hvordan de som har bidratt til det gjeldende matproduksjonssystemet, skal kunne være en del av løsningen. Stordalen er imidlertid ærlig på at EATs strategi hele tiden har vært å inkludere alle. Som hun skriver i sin selvbiografi; det var fantastisk med små oppstartsbedrifter og økorestauranter som baserte hele driften sin på bærekraftig mat. Men om giganten McDonalds forandret seg én prosent til det bedre, hadde det langt større effekt. Skulle vi få til noe stort, trengte vi å involvere de største aktørene.

Å omstille kua til å slippe ut mindre metan, er kanskje en sidevei til å nå klimamålene.

EAT-Lancet-kommisjonen har ikke mottatt noen midler direkte fra næringslivet, slik man kan ha fått inntrykk av i mange medieoppslag. Forskerne har heller ikke fått noe honorar for bidraget. Mange stusser likevel når Stordalen benytter intervjusituasjoner og sosiale medier til å fremsnakke prosesserte kjøttsubstitutter. En av lederne bak arbeidet med rapporten er lege og professor i ernæring ved Harvard University, Walter Willett. Han utdyper kommisjonens ståsted overfor Ren Mat.

– Vi bør se på kjøtterstatninger med kritiske øyne og analysere dem, sier han. Professoren ønsker å få frem at det å redusere inntaket av kjøtt – slik kommisjonen anmoder om – fra et helseståsted ikke er noen stor seier i seg selv.

– Det er når vi erstatter det med sunne kilder til planteprotein som nøtter og belgfrukter med mange mineraler, vitaminer, sunt fett, fiber og fytokjemikalier at det har helsefordeler. Det er ikke bedre å erstatte rødt kjøtt med masse sukker og raffinert stivelse – det kan være verre, sier Willett. Han mener at kjøtterstatningene også må studeres med tanke på miljøpåvirkning.

– Det krever mye energi og ressurser å lage de syntetiske alternativene, og vi kjenner heller ikke de langsiktige helseeffektene av dem. Men for noen kan slike produkter være en fin måte å vende seg til å spise mer plantebasert på. De kan være sunnere – men ikke nødvendigvis. Mange av dem har mye salt og mettet fett. Da er det bedre å bare ta seg en neve nøtter, sier Wallett.

Annechen Bahr Bugge erfarer at norske forbrukere er skeptiske til ferdigmat.
– Helsemyndighetenes første anbefaling er et råvarebasert kosthold. Det er derfor et spørsmål om de mange prosesserte vegetarproduktene som har kommet på markedet faller helt i smak – eller om forbrukerne snarere ønsker å bytte ut kjøttet med friske grønnsaker, sier hun. Forskeren synes det er et sunnhetstegn at teoriene og påstandene omkring temaet settes under debatt. – Matproduksjon og -forbruk er komplekst, og det er viktig å ta mange momenter i betraktning, avslutter hun.

Det er ikke bedre å erstatte rødt kjøtt med masse sukker og raffinert stivelse – det kan være verre.

En omfattende tysk studie fra 2017 viser at økologisk jordbruk er en egnet metode for å oppnå bærekraftige matsystemer (22). På verdensbasis finnes det i dag nok landbruksareal til at en økende befolkning kan føs også i fremtiden. Men dette krever at vi bruker landbruksarealene annerledes. Reduserer vi matsvinn og produksjonen av kjøtt – som er svært arealkrevende – vil arealbruken bli tilnærmet lik dagens konvensjonelle jordbruksarealer, og vi kan fø ni milliarder mennesker med et hundre prosent økologisk jordbruk, heter det i studien.

Modeller fra Nordisk Ministerråd skisserer lignende muligheter. De lanserte i fjor alternative løsninger for hvordan vi her i nord kan øke selvbergingen og leve mer bærekraftig i fremtiden. Ser vi på Norden under ett, kan vi få høy grad av selvforsyning og redusere vårt klimaavtrykk innen 2030, om vi baserer oss på en hovedsakelig regional og økologisk produksjon – og drastisk reduserer inntaket av kjøtt – inkludert kylling. Reduksjonen må ligge et sted mellom 81 og 90 prosent heter det fra rådet. Muligens var ikke EAT-Lancet så radikal likevel?

DET ER EN ØKENDE BEVISSTHET om at fordelene ved å spise mye frukt og grønt er mange, både for helsa og miljøet. Ved å spise i tråd med rådene fra Helsedirektoratet – hovedsakelig basert på mat fra vekstriket – bidrar vi til å redusere risiko for sykdom, minske klimautslipp, spare vannressurser, landareal og regnskog og øke selvforsyningen. Noen føler at de gjør mest for egen helse, klima og dyrevelferd ved å holde seg til plantemat alene. For andre innebærer bærekraftig livsstil å velge gressfôret, økologisk kjøtt hvor dyret har levd et bedre liv. Det som er sikkert er at vi kan ha kan ha et fullverdig kosthold som er bedre for helse og miljø, om vi begrenser forbruket. Vi bør velge lite bearbeidet kjøtt, dyra bør ha hatt det godt og spist lokalt gress og korn fra mark uegnet til menneskemat. Altså mindre og bedre. Men en større andel av tallerkenen bør være grønn. Eller kanskje lilla, oransje eller blå. Spiser vi en regnbue av frukt og grønt hver dag, gjør vi både vår egen helse og planeten en tjeneste – men maten bør være hel, uansett hvilken kilde den kommer fra. Matskribent og forfatter Michael Pollan sier det fint; spis mat. Ikke for mye. Mest planter.

NY FORSKNING I februar 2019 lanserte tenketanken IDDRI en studie som viste at sprøytemidler kan fases ut og klimagasser reduseres drastisk i Europa gjennom agroøkologisk jordbruk, samtidig som vi kan produsere nok mat for en økende befolkning. Forutsetningen er at vi spiser 40 prosent mindre kjøtt, det gjelder også kornspisende gris og fjærkre. iddri.org
Referanser:
1. Tilman, D. & Clark, M. (2014). Global diets link environmental sustainability and human health. Nature, 515(7528), 518
2. Helsedirektoratet. (2018). Utviklingen i norsk kosthold 2018. Rapport IS-2759
3. Poore, J., & Nemecek, T. (2018). Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science, 360(6392), 987-992
4. Helsedirektoratet. (2015). Næringsrik vegetarkost.
5. Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (IS-1881), Oslo: Helsedirektoratet.
6. Dinu, M., et al. (2017). Vegetarian, vegan diets and multiple health outcomes: a systematic review with meta-analysis of observational studies.
7. Bioforsk. (2008). Klimagasser fra landbruket Utslippsreduksjoner, forslag til mål, tiltak og virkemidler. Bioforsk rapport, 3(9)
8. Oort, B. V., & Andrew, R. (2016). Climate Footprints of Norwegian Dairy and Meat-a Synthesis. CICERO Report.
9. Framtiden i våre hender. 2014. Godt Brasiliansk! En kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring.
10. Nasjonalt råd for ernæring. (2017). Bærekraftig kosthold- vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, (IS-2678)
11. Kjetil Fadnes, NIBIO.
12. Landbruks- og matdepartementet. (2018, 7. mars). Jordvern.
13. Vangelsten, Bjørn Vidar. (2017). Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave, Nord Universitet.
14. Mittenzwei C., Milford A.B., Grønlund A. (2017). Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO.
15. Miljødirektoratet. (2017, 21. Desember) Norske utslipp av klimagasser: metan (CH4).
16. Hansen, Sissel (2017). Kjøtt kan være en del av et ressursvennlig kosthold i et land hvor det er lettere å dyrke gras enn korn. Agropub.
17. Veterinærinstituttet. Norge har noen av verdens friskeste dyr. Hvorfor er det så viktig for klimaet? (2019) Veterinærinstituttet i Aftenposten.
18. Veterinærinstituttet. (2017). Overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens.
19. Nortura. (2018). Prognosen 2019.
20. Slade, E.M. et al. 2016. The role of dung beetles in reducing greenhouse gas emissions from cattle farming. Scientific Reports 6:18140
21. Hammer, T.J. et al. 2016. Treating cattle with antibiotics affects greenhouse gas emissions, and microbiota in dung and dung beetles. Proc. R. Soc. B 283: 20160150
22. Muller, A. et al. (2017) «Strategies for feeding the world more sustainably with organic agriculture», Nature Communications 2017.

Flere artikler