Mens "brain fog'en" begynner å letne hos mange av oss, inkludert forskere, begynner vi å innse at det meste henger sammen. Siden Margit var ferdig utdannet faglærer i Mat og helse for snart tretti år siden har hun forkynnet budskapet om økosystemet i naturen og økosystemet i kroppen – de må sees i sammenheng. Selv om kjerneområdet hennes er helsefremmende arbeid og kosthold for de minste, kaller Margit seg først og fremst en miljøverner; hvordan vi produserer mat og forvalter naturen påvirker folkehelsa.
Helsedirektoratet og kostholdsrådene i Norge henger ikke med, mener Margit.
– Flere av dem går på tvers av FNs bærekraftsmål. Hvordan kan vi ha tillit til rådene når det anbefales matvarer som er en gavepakke til den industrielle matproduksjonen som skader miljøet, dyr og mennesker; soyamargarin, mager ost, oppdrettsfisk og magert kjøtt, spør Margit. – Jeg tror folk ønsker kostholdsråd som tar hensyn til miljøet og sammenhengene, sier Margit.
VI ER INNE I en ny opplysningstid der vi har gjenoppdaget bakterienes viktige funksjon, etter at Nobelprisvinneren Ilja Metsjnikov i 1908 først forsket på hvordan menneskers helse henger sammen med melkesyrebakterier og mye takket være det langvarige arbeidet til spesialist i medisinsk mikrobiologi Tore Midtvedt. Slik er det også i jorda, i havet, og i magen til kua, vi er alle avhengige av et velfungerende mikrobesamfunn; mikrokratiet.
Jeg tror folk ønsker kostholdsråd som tar hensyn til miljøet og sammenhengene.
– Maten som anbefales til barn tar ikke hensyn til mikrobiomet. Jeg har fått bekreftet alle mine mistanker om industriprodusert babymats påvirkning på tarmhelse gjennom Tore Midtvedt, som er enig i at for eksempel grøten som anbefales til babyer, som har et umodent tarmsystem, er død mat. Denne grøten er et bearbeidet produkt med tungtfordøyelig korn, skummet melk og vegetabilske oljer som kan trigge betennelser. Det er ikke tillatt med tilsetningsstoffer i babymat, men så snart ungen er ett år pushes det på med mat som er tilsatt både tilsetningsstoffer og konserveringsmidler som saniterer maten for bakterier, også tarmbakterier. Slik mat svekker immunforsvaret og det er jo ikke rart at barn har astma, allergier, eksemer og matintoleranse. Det skyldes en ubalanse i mikrobiomet, og det er få som snakker om det offentlig, mener Margit.
KANSKJE MARGIT GÅR hardt ut, men tilbakemeldingene hun får veier opp for kritikken. Fra andre som ikke tør å si det samme og frustrerte mødre som ringer gråtende til henne i fortvilelse over at barna får så dårlig mat i barnehagen. – De føler seg som bråkmakere, føler seg uglesett og som et problem. Så har du bare lyst til at ungen skal få smør og ikke soya! Det er en omvendt holdning som regjerer, og man blir sett på som alternativ, et ord jeg for øvrig hater. Hvorfor må jeg forsvare at jeg ikke vil ha gift i maten til barna mine? Jeg er ikke alternativ, det jeg holder på med er naturlig. Der er den babygrøten som er alternativ, hjemmelaget mat er det selvsagte, mener Margit.
Og kanskje har vi et kynisk vitenskapelig blikk på maten, der vi teller kalorier og deler opp maten i næringsstoffer, umettet og mettet fett og så videre, som er den rake motsetning til hvordan naturen oppfører seg. – Vi objektiverer maten, den er blitt en ting. Og det synet mener jeg også at kostrådene baserer seg på. Hvorfor ikke tenke hva som er logisk? Jeg tror det er litt lite kunnskap om fotosyntesen jeg, på toppen av det hele, ler Margit.
Hvorfor må jeg forsvare at jeg ikke vil ha gift i maten til barna mine?
BABYMAT VAR EN smal nisje, mente forlagene da Margit ville skrive sin første bok Hjemmelaget spedbarnsmat i 1999, men hun fikk napp hos Ex Libris, og boka ble raskt utsolgt. I dag har hun tre gutter, og har gitt ut en rekke bøker om barn og mat. Energien går også til å holde kurs for foreldre, skoler og helsestasjoner blant annet. – Det er mye bedre å jobbe på grasrota, det gir meg mye mening og energi. Å møte mennesker, å skape engasjement og forståelse for kosthold og tenke helhet, det er så givende. Jeg tror det er da jeg får gjort noe for babyene også, sier hun.
Oppveksten til Margit var preget av gode matopplevelser sammen med familien. Forfatteren er fra Haugalandet, men vokste opp på Madagaskar. – Vi hadde jo ikke ferdigmat, skulle vi ha noe godt måtte vi lage det selv. Vi hadde mye gode råvarer og var bevisste rundt mat. Familien spiste alle måltider sammen. Mamma laget mye godt og det samme gjorde bestemor. Hun var en sånn Ingrid Espelid-dame. Faren min er sivilagronom og har jobbet med landbruk og økologi, sånn ble det også sentralt i mitt liv. Når jeg holder kurs er det like mye om økologi som om mat.
– Det var jo en veldig fin ting at dere delte alle måltider sammen da du vokste opp, i Brasil er jo det faktisk en del av kostholdsrådene.
– Ja veldig. Jeg reagerte på en del normer da jeg fikk min første baby. Babyene våre skal mates først med det glasset, så skal de rett opp i liggestolen å roe seg, helst sove – også skal vi kose oss. De er ikke med i felleskapet rundt maten. Sånn gjør vi egentlig med flere mennesker i samfunnet. Jeg har tidligere jobbet med sondemat, som det er fullt mulig å lage fra bunnen av på ferske råvarer. For dem det gjelder oppleves det som segregering at de skal ha pulvermat. De blir ikke med i felleskapet rundt måltidene og får ikke spise det samme som andre – de blir spesielle i måltidssettingen. Vi må inkludere barna i både selskapet og matlagingen helt fra de er små. Sitte på benken, se på når vi lager mat, kjenne på luktene og bruke alle sanser, sier Margit.
Babyene våre skal mates først med det glasset, så skal de rett opp i liggestolen å roe seg, helst sove – også skal vi kose oss.
KATASTROFALT OG TRIST mener Margit om dagens ernæringsstudier. På samme skole som Ingrid Espelid tok sin utdanning, studerte Margit til å bli faglærer i ernæring, helse og miljøfag. – Økologi var fraværende i ernæringsfaget. Det var mest snakk om næringsstoffer og kalorier, og lite matlaging, sier Margit. Senere tok hun masterutdanning i helsefremmende arbeid, hvor hun til sin forbauselse oppdaget at det var veldig få med kosthold og ernæringsbakgrunn. – Det har vært en negativ utvikling siden jeg begynte på faglærerutdanningen, og allerede da syntes jeg det skurret. På flere lærerhøyskoler er Mat- og helsefaget kun et semester, og industrien er tungt inne med spons av matvarer som oppdrettslaks og soyabaserte produkter. Det er jo klart at lærerne som skal lære dette videre blir påvirket. Da Ingrid Espelid gikk høyskolen hadde de grønnsakshage hvor de høstet grønnsaker – en fra jord til bord-tilnærming. De hadde biologifag, historie om tradisjonskost og hvorfor vi har disse tradisjonene, og så videre. I senere tid har det blitt pop med ernæring, og vi har begynt å se på maten som en ting og et produkt, og dele den opp. Vi tror vi er smartere enn naturen, sier Margit.
– Tror du småbarnsmødre i dag har mindre tillit til seg selv når det kommer til å lage egen baby- og barnemat?
– Det handler også om fremmedgjøring. Det brukes mange fremmedord og vanskelige ord om spedbarnsernæring, og foreldre er redde for å gjøre noe galt. Denne frykten spiller industrien på. Når man er usikker tyr man til det som er praktisk og tilsynelatende trygt. Det står vitamininnhold utenpå babymat-glassene og på babygrøten, men det gjør jo ikke det på en brokkoli! Maten som er rettet mot små barn er ofte verst. Det er veldig lite galt som kan skje om barna bare får rene råvarer.
– Hvordan skal vi rekke å lage sunn mat fra bunnen av i en travel hverdag? Vi spør for en tobarnsmor i full stilling.
– Vi må kanskje prioritere annerledes. Vi vil aldri angre på at vi omprioriterer for å få mer tid til å lage skikkelig mat til ungene våre. Dårlig mat utsetter barna for mer sykdom, og det er veldig travelt og stressende å ha syke barn. Det kan alle som har hatt syke barn skrive under på. Vi sparer mye tid og bekymringer på å sette oss litt inn i hva som er sunn og god mat. Vi har gode svangerskapsordninger i Norge, så spesielt første året har vi god tid til å lage babymat fra bunnen av. Det er ikke vanskelig og tar nødvendigvis ikke lenger tid. Man må bare lære det, sier Margit. – Da jeg var ung var det lavstatus å stå på kjøkkenet og lage hverdagsmat. Jeg tror at likestillingen kanskje har blitt litt misforstått når det gjelder nettopp dette, og da gått utover maten til ungene. Vi skal absolutt ikke stå på kjøkkenet, maten skal heller lages fort, og vi tyr til ferdigmat og posemat. Kvinner skal ut i arbeid og bruke tiden på noe mer fornuftig. Og snakker man om dette dilemmaet så er man liksom ikke med på å fremme kvinners rettigheter – satt på spissen, sier hun.
Vi vil aldri angre på at vi omprioriterer for å få mer tid til å lage skikkelig mat til ungene våre.
MEN PÅ TROSS AV AT VI FORTSETTER å ødelegge økosystemene har Margit troen på fremtiden. – Nå vokser det frem en bevegelse av unge folk som vil dyrke egen mat, som har lyst til å bli kjent med råvarer og ser viktigheten i det, som har egne hager, er med i andelslandbruk, er opptatt av miljø, går i tog og streiker, som også er opptatt av at ungene skal få skikkelig mat. Dette engasjementet gir meg tro på at vi mennesker kan snu oss ganske fort. Vi må sette oss hårete mål og alle må gjøre det de kan. Det skylder vi ungene våre.
