Solidaritetsblomkål

Du fikk kanskje med deg NRK-saken i forrige uke om de 20 000 blomkålhodene som økobonden Heinrich Jung fra Hedmark stod i fare for å måtte bruke som grisemat. Kort oppsummert; En altfor varm sommer gjorde hele blomkålavlingen til Jung høsteklar i løpet av noen få dager. For å unngå forringet kvalitet ønsket Jung å få de distribuert til butikker så snart som mulig. Men bestillingen ble for stor for grossisten bonden hadde avtale med. De ville kun ta imot en liten del av førstesorteringen. Skulle Jung tape avlingen ville det dreie seg om 400 000 kroner.

DAGEN ETTER kom nyheten om at dagligvarekjeden Meny kjøpte opp de resterende av Jungs blomkål innen førstesorteringen. Kan hende takket være oppfordringer fra en rekke engasjerte aktører, deriblant fra Green Bonanza og Spis opp maten. Både på Facebook og Instagram ble Jungs blomkålhoder uten plast ivrig delt. Et tegn på at saken har engasjert folk. Men fremdeles stod Jung igjen med 1,6 tonn annen sortering av blomkål som stod i fare for å måtte kastes. Store grossister og dagligvarehandel tar nemlig ikke inn annen sortering av frukt og grønt, da det ikke oppfyller deres krav til størrelse og farge.

SÅ HVA SKJEDDE? Jo, gründerne i det nystartede firmaet Dagens fikk solgt alt, takket være en felles dugnad og hjelpevillige kokker. Til tross for å være en såkalt uønsket vare i det konvensjonelle distribusjonssystemet fikk Dagens solgt blomkålen på knappe tre timer. – Vi kastet oss rundt og ringte til kundene våre, og da vi tilbød dem «solidaritetsblomkål» ville alle bidra, forteller Maximo Graesse i Dagens. Via en digital tjeneste muliggjør de direkte handel mellom matprodusenter og innkjøpere, det såkalte B2B-markedet.

– Kundene våre er alt fra små familiedrevne restauranter, til store hoteller og kantiner. De vil gjerne kjøpe annensortering av frukt og grønt, men det finnes per i dag ingen etablert salgskanal for dette. Gjennom Dagens system gjør vi det mulig.
– Produktet får en helt annen verdi når den først har fått et ansikt på seg, sier han. I løpet av tre timer var hele blomkålpartiet til Jung solgt. Vinbaren Pedros, Lysebu hotell, og Arkitektfirmaet Snøhetta er noen av de som kjøpte blomkålen.

SPISESTED og vinbar Bar Brutus kjøpte femten kasser blomkål.
– Vi ønsker å støtte lokale bønder som er rammet av tørkesommeren, og vi har et ansvar for å hjelpe til, forteller kokk Arnar Jakob Gudmundsson.
– Vi kjøper bare økologiske råvarer, og vi vil mye heller ha blomkålen til Jung som var blitt noe gul fra solen, men smaker veldig godt, enn en veldig hvit og smakløs blomkål fra Nederland, dyrket med sprøytemidler. Gulfargen har ingenting å si. Vi kommer til sylte den og servere den så lenge lageret rekker, forteller Gudmundsson.

GRAESSE FORTELLER at Dagens fremdeles får telefoner fra folk som vil ha mer blomkål fra Heinrich Jung, men er blomkållageret tomt. Tirsdag var bonden selv med på utlevering til bedrifter i Oslo, og det ble mange smil i løpet av dagen.
– Det var utrolig inspirerende å se hvor villige folk var til å hjelpe til, og hvordan Heinrich ble mottatt som en helt av kundene. Restaurantene endret med glede menyene på kort varsel for å bruke Jungs kvalitetsvarer, mens noen sylter og fermenter for lagring over lengre tid, sier Graesse.

Smilene satt løst når bonden var på utlevering til restauranter i Oslo. Her på Pedros i Bogstadveien.

– Dagen vi leverte ut blomkålen til restauranter løftet meg ut av grøfta, det var fantastisk. Vi møtte en helt annen innstilling, det var ikke snakk om å bli “kvitt” blomkålen, de ønsket den virkelig. Alt dette som har skjedd med blomkålen var ikke en god løsning, heller enn redningsaksjon. Meny har gjort en bra innsats. Sommeren har vært tørr og varm, med mye vanning, og mye overtidsarbeid. Mest sannsynlig ender det med et dårlig økonomisk resultat, og jeg må virkelig tenke meg om; er jeg villig til å ta den risikoen ett år til? sier Jung.

ØKOBONDEN SAVNER engasjement fra salgsapparat og forbrukere, og sier tiden er klar for en ny aktør som Dagens;– Vi må fordele risiko på en annen måte for at bønder skal kunne overleve. Vi kan ikke fortsette business as usual. Norske varer må få en rettferdig eksponering i butikken, med mer fokus på lokale og økologiske varer. Kundene må få informasjon om når de norske varene er på plass, og kjenne sin besøkelsestid når varene er der. Det må også bli en mye bedre informasjonsflyt mellom grossist- og butikkledd. I ferien var denne helt fraværende, mener Jung.

OM VI SKAL HA et lokalt og bærekraftig landbruk i Norge må man legge til rette for å spise sesongbasert mat, og støtte bøndene som produserer den, mener Graesse. – 20-30 prosent av grønnsaksproduksjonen ender opp som andre sortering, som per i dag ikke har noen salgskanaler. Vi har sett at det definitivt er etterspørsel for denne type produkter, og det er en utfordring Dagens har stort fokus på. Dette spontane salgsstuntet viser at vi kan klare å utnytte alle ressurser, hvis aktører langs hele verdikjeden jobber sammen og er villige til å gjøre en ekstra innsats.

Bama-gruppen, Norges største grossist innen frukt og grønt, har foreløpig ikke vært tilgjengelig for å kommentere Graesse og Jungs synspunkter vedrørende de konvensjonelle salgskanalene.