Reportasjer

Bier i byen

Akkompagnert av sirener, trafikklys og bilhorn spilles det en summende symfoni i parker og fortauskanter i byen. Det er lyden av et landlig husdyr, honningbien, som de seneste årene har trukket innenfor bygrensene.
448 A6969

Det er godt utpå forsommeren og biene er i full sving med å samle inn kilovis med blomsternektar og pollen. Særlig fra bringebærkratt og epletrær i gamle byhager, men også fra det enorme mangfoldet av planter som fargerikt tyter ut av balkongkasser og kommunale bed. Det er en flittig, underliggende summetone i bybildet. Honningfabrikken går for fullt, og kubene som de siste årene i økende antall har blitt plassert på tak og i hager rundt om fylles nå til randen av søtt, rennende gull.

Biene gjør som bier alltid har gjort, selv om de er her lever et hektisk liv blant høyhus, trafikkmaskiner og konstruerte grøntområder. De tilpasser seg. Det virker ikke som de blir særlig påvirket av støy, travle folk og trafikk. De trives så lenge de får dekket sine behov. Birøkteren bistår med det, og stadig flere røktere dukker opp på de underligste steder i sine hvite drakter og med røykpusterne parate. Å drive med birøkt i urbane områder er blitt populært, og røkterne tilpasser seg de også, akkurat som biene. En urban birøkter må ta andre hensyn enn det en landlig røkter må. Her i byen er det ikke akkurat sukkersultne brunbjørner eller maur som er de største utfordringene.

De siste årene har trenden flydd med biene verden over. Fra skyskrapertak i metropoler som New York og Hong Kong, til balkonger i Berlin og en slottspark i Oslo. I Norge er det stort sett i hovedstaden vi har vært vitne til denne ynglende interessen for summende gatehjørner. Her er birøkterlaget og nettverksorganisasjonen ByBi vært et bindemiddel og katalysator for å spre kunnskap og tilrettelegge for urbane bigårder. Nybegynnerkursene er mer enn fullsatte og det dukker opp kuber i parker, hager og på tak. Flere og flere får interesse for disse søtsankende insektene. Honningproduksjonen i Norge har vært synkende det siste tiåret og nå importerer vi mye mer honning enn det vi produserer selv. I 2014 ble det faktisk innført rasjoneringsordning på norsk honning siden etterspørselen var større enn produksjonen. De fleste birøktere i Norge er hobbyrøktere og lite av den honningen de produserer ender opp i butikkhyllene. Butikkhonningen er det for det meste landets næringsbirøkterne som sørger for. Mange av disse er eldre, med en snittalder på 60 år. I Norge har vi derfor vært mer bekymret for birøkterdøden enn biedøden.

I Norge har vi derfor vært mer bekymret for birøkterdøden enn biedøden.

Økt rekruttering av yngre røktere, slik vi ser i byområdene, og økt fokus på norskprodusert mat, er forhåpentligvis med på å snu denne utviklingen. Vår nordiske flora er unik og honningen som tappes av den er verdt sin vekt i gull. Honning er et rent naturprodukt, stappfullt av helsebringende stoffer. Honning er jo kraft fra blomstene, ren ”blomsterbuljong”. En teskje honning består av nektar fra tusenvis av planter!

Men disse helsefremmende dråpene hadde vi ikke hatt tilgang til hadde det ikke vært for birøkterne. Honningbiene lever ikke vilt i vår natur, men holdes som husdyr av noen tusen røktere her til lands. Nå er biesesongen i gang for fullt og røykpustere ryker over store deler av landet. Det vil si fra Midt-Norge og nedover. Den nordlige grensen for å drive birøkt går omtrent på samme sted som for fruktproduksjon. Og frukt- og også mye grønnsaksproduksjon er helt avhengig av insekter som pollinatorer. Biene øker avlingene, en regelrett bieffekt av honningproduksjonen!

Røykpusteren, dette mystiske hjelpemiddelet til den som steller biene. Røyk er et av birøkterens nødvendige verktøy. Når biene kjenner lukten av røyk handler de like rasjonelt som de fleste av oss ville ha gjort hvis vi trodde det brant i huset vårt – vi ville ha tatt med våre mest dyrebare eiendeler. Og for biene er det honning. De setter seg til å gafle innpå for å redde det som reddes kan. Den som har forspist seg vet hvordan den kroppslige tilstanden blir da, du orker ikke særlig mye. Slik er det for biene også. Etter noen blås fra røykpusteren forholder de seg rolig. Noe de for så vidt gjør uansett. Bier er ikke rovdyr slik som veps, og er som oksen Ferdinand, mer opptatt av blomster enn å plage folk.

Å ha snille bier er særlig noe en urban røkter streber etter. Det er ikke greit med sinna bier i tettbebygde strøk. Det betyr blant annet å videreføre dronninger med rolig gemytt i genene. Dette smitter over på resten av kubens innbyggere. Videre må vi passe på at kubene ikke er lett tilgjengelige for hærverk og forbipasserende, at de har godt med planter i nabolaget som gir nektar, og at de har tilgang på vann. Å ha kuber på tak og andre mindre tilgjengelige steder byr på utfordringer. Hvordan få kuber stappfulle av bier opp på taket? Og hvordan få honningen ned? Hver plassering har sine utfordringer og kubene må tydelig merkes, sikres og sjekkes for sykdommer underveis i sesongen.

En unik ting med byhonningen er at den inneholder et mye bredere spekter av nektartyper enn landlig honning.


En unik ting med byhonningen er at den inneholder et mye bredere spekter av nektartyper enn landlig honning. Dette er fordi det er et mye større mangfold av såkalte trekkplanter, planter som gir nektar, i byene. Det blir jo plantet tusenvis av ulike blomster, grønnsaker, busker og trær hvert år, både av det offentlige og av private, så biene kan samle nektar fra helt andre blomster enn de ville ha funnet mellom bakkar og berg og ut ved havet. Selv om honning fra disse sentrumsområdene kanskje aldri kan bli helt hundre prosent økologisk på grunn av påvirkningen fra sine omgivelser, legger mange urbane røktere opp til å drive så tett opp til økologisk som mulig. Det er mange mat- og miljøinteresserte i dette miljøet, og økt miljøinteresse i byene følger med biene. Her spres ideer raskt. Forurensing og støy kommer i store porsjoner og dette kan så klart påvirke honningen, men som regel er det mest partikkelforurensing i byene om vinteren og da sitter biene i kubene sine. Byhonning er faktisk i mange tilfeller mye renere enn annen honning, som ofte samles fra områder der det dyrkes konvensjonelt med bruk av sprøytemidler. ByBi har fått labratorietestet honning fra Oslo sentrum og den ble godkjent med god margin. Du må spise flere kilo byhonning om dagen for at det skal ha noe særlig negativ helseeffekt.

Urbane birøktere og bier har kommet for å bli. Summingen du hører fra fortauskantene kobler by og land sammen, og synliggjør viktigheten av matproduksjon på mere bærekraftige måter. I Fylkesmannen i Oslo sin ferske rapport om urbant landbruk står birøkt i byen som et satsningsområde, nettopp for å synliggjøre bienes betydning for landbruket. Biene finner sin plass i lokale økosystemer og bidrar til økte avlinger og mer mat på bordet. Også i byene. Så er det opp til oss å gjøre denne maten så sunn og giftfri som mulig. Både for oss selv og våre små summende hjelpere. Det gjør du ved å ikke bruke kjemiske sprøytemidler – enten du har ansvar for en offentlig park, blomstene i en rundkjøring, din egen lille hage eller en krukke på terrassen.


ByBi, et urbant birøkterlag, ble etablert 2012. Nettverket av røktere, bi-entusiaster og pollineringsinteresserte jobber for rekruttering av birøktere, bier og nektarrike vekster i urbane strøk. ByBi ønsker kontakt med Oslofolk som kan huse en kube eller to i hagen. Biene røktes av profesjonelle røktere og du får deilig honning som takk for at de får låne blomstene dine. Du får også en frodigere hage, det sørger biene for!

Flere artikler