Gården ligger i et gammelt, vakkert kulturlandskap ved Alstadhaug kirke. Landskapet domineres av en morenerygg fra siste istid og beliggenheten ved Trondheimsfjorden gir et godt klima, med mye lys og gode vekstvilkår. Her er det ca. 50 gårdsbruk og jakt for de heldige på den rike rådyrstammen.
FOR ÅTTE ÅR SIDEN sto Einar Skjetnemark endelig med bena plantet i den surklende jorden på gården. Pensjonist, og klar for det store spranget. Gartner av yrke, han hadde undervist på Statens gartnerskole i Levanger, og et par år før han skulle gå av hadde han kjøpt gården Mikkelhaug. Han hadde tenkt på dette lenge. Ville skape noe unikt. Fra bunnen av. Noe som smakte av liv. Einar valgte en umulig oppgave, det sa alle; å bygge opp landets, ja antagelig verdens nordligste frukt- og bærgård. Økologisk til alt overmål.
Han hadde tenkt på dette lenge. Han ville skape noe unikt. Noe som smakte av liv.
Det er en universell regel, vi spiser sol. Alt som vokser trenger en viss mengde sol, en passe temperatur over en viss tid. I Trøndelag er det frodig, men det er kaldt. Akkurat en halv grad for kaldt til at de fleste eplesorter utvikler optimal kvalitet, smak og farge.
Men hadde ikke kloden blitt en smule varmere? Han ringte ekspertene. Snakket med fruktbønder i Hardanger og Sogndal. De trodde ikke særlig på drømmen hans. Men Einar ga ikke opp, og hadde lange samtaler med forskerne i Bioforsk og på Ås. Det viste seg at det var blitt dyrket frem noen eplesorter som det kunne lages utmerket drikke av, forutsatt god jord og grønne hender. Den ivrige gartneren hadde begge deler.
HVIS DU PRESSER tusen kilo epler, blir halvparten avfall. Så Einar trengte høns. Mange. 7300 frittgående høner som elsker sammentrykte epler. Høner må gjøre fra seg, og vips hadde Einar gjødsel. Noen år senere har Einar 2500 epletrær, 400 plommetrær, litt solbær, rips, stikkelsbær, aroniabær og moreller.
Einar står med støvlene i det skjelvende gresset. Over 70 år gammel og sommerblid. – Men det så en tid veldig mørkt ut. Jeg visste at jeg ville greie å dyrke frem og foredle, men jeg er ikke så flink til å selge, sier Einar. Med en sort bøtte går han rundt og sanker epler og forteller at han tar ikke ut så mye lønn. Men han klager ikke. Han er pensjonist. – Sist vinter døde flere frukttrær. Rotfrost. Det er en del av livet. Brann har han også opplevd.
Einar vil være gartner så lenge han kan. – Å se det vokse og gro, da er jeg i mitt rette element. Det er for meg noe av det mest meningsfulle i livet. Det er for få gartnere i samfunnet vårt. Det burde vært en hederstittel. Så ler han litt igjen. – Men jeg snakker ikke med trærne. Så galt er det ikke.
I gårdsbutikken selges drikke av rabarbra, bringebær, solbær, rips, blåbær, plomme, tyttebær/bringebær/plomme og aronia. Aroniabær er mørkerøde, nesten sorte bær, med et høyt innhold av antioksidanter. På Mikkelhaug vil de satse på dette vidunderbæret i tillegg til eplene. All saften som presses blir solgt i Trondheimsområdet. Så vil du smake må du nesten ta deg en tur til Trøndelag! Julegløgg selger de også. mikkelhaug.no
