Meninger

Mer lokalmat med borgerlønn?

Innføring av borgerlønn bidrar til å prioritere kvalitet fremfor kvantitet. Ved å gi bønder en sikker basisinntekt gis de mulighet til å prioritere kvalitative verdier knyttet til jord, planter, dyr og mennesker.
Foto Hildemork Debio

I tillegg vil opprettholdelse av kulturlandskapet få økt oppmerksomhet. Borgerlønn åpner for mer fritid blant folk flest som blant annet kan brukes til å sanke og videreforedle mat fra naturen. Økende bevissthet om sammenhengene mellom kriser knyttet til klima, miljø og økonomi har ført til at interessen for nye økonomiske og sosiale modeller er økende. Det er mye snakk om borgerlønn for tiden. Isolert er borgerlønn et sosialt tiltak for sikre alle et fundament for en trygg materiell tilværelse. I en større sammenheng er borgerlønn en del av et nytt økonomisk system. Et viktig prinsipp er nærhet mellom ressurser, produksjon og forbruk.

MANGE AV DE problemene vi står overfor i dag skyldes at den dominerende økonomien skaper konflikter mellom mennesker, og mellom menneske og natur. Den tysk-engelske økonomen Schumacher påpekte på 70-tallet at koblingen mellom arbeid og lønn representer et problem fordi det reduserer arbeid til noe instrumentelt, noe vi motvillig er nødt til å gjøre for å tjene til livets opphold. Arbeid har en egenverdi fordi det bidrar til å motvirke egoisme gjennom innsats for å nå felles mål, samtidig som det utvikler den enkeltes potensial. Dersom penger blir den viktigste motivasjonen er sjansen stor for at arbeidet reduseres til et nødvendig onde, slik F. Taylor hevdet i sin utforming av den mekanistiske organisasjonsmodellen Scientific management på 30-tallet. En del av det samme tankegodset finner vi i dagens utforming av New Public Management.

Borgerlønn åpner for mer fritid blant folk flest som blant annet kan brukes til å sanke og videreforedle mat fra naturen.

BORGERLØNN bidrar til å løse opp forbindelsen mellom arbeid og penger og legger dermed grunnlaget for utvikling av arbeid som er motivert ut fra andre verdier. Dette prinsippet er viktig i forbindelse med produksjon av mat. For å sikre at hensynet til jorden, arbeiderne, dyrene og kundene blir ivaretatt er det viktig at andre hensyn enn økonomisk lønnsomhet blir prioritert.

Borgerlønn kan også ses i sammenheng med de negative konsekvensene som følger i kjølvannet av stadig økende forskjeller mellom rik og fattig, både innenfor og mellom ulike land. Frihandel med penger og varer har bidratt til økte forskjeller, borgerlønn til alle gir et viktig bidrag til å redusere kløften mellom de som har alt for mye og de som mangler det meste. Wilkinson og Pickett viser i boken ”Ulikhetens pris” at jo større forskjell det er mellom fattige og rike i et samfunn, jo verre er det for alle, inkludert de rike. Borgerlønn er med andre ord et interessant virkemiddel for å gjøre noe med årsakene bak økende sosiale problemer inkludert krig og terrorisme.

Tryggheten borgerlønn representerer gir den enkelte frihet til å være kreativ uten å løpe risiko for å miste livsgrunnlaget. Fordi kreativiteten gir grunnlag for økonomisk utvikling og kulturelt engasjement har borgerlønn positiv verdi for både enkeltmennesker og samfunn. Borgerlønn er en enkel løsning som er lett å gjennomføre og administrere i forhold til de svært innfløkte systemene som gjelder i dag. Sammenlignet med andre tiltak er borgerlønn heller ikke veldig kostbar.

MANGE LAND HAR diskutert innføring av borgerlønn i de siste årene, Canada, Finland, India og Sveits har innført ulike prøveordninger i mindre skala. Borgerlønn vil si at alle får utbetalt, uavhengig av personlige forhold og forskjeller vedrørende sosial og økonomisk status, en bestemt sum penger hver måned, individuelt og betingelsesløst. I Sveits blir borgerlønnen utbetalt til bønder for å gi et sikkert livsgrunnlag selv om avlingene varierer. Målet er å bidra til utvikling av økologisk produksjon og videreforedling av matvarer. Borgerlønnen vil samtidig gi bøndene mulighet til å ivareta kulturlandskapet uten å tenke på hva som lønner seg målt i penger.

Den økende oppmerksomheten om borgerlønn som en rettighet for alle er ofte begrunnet i etiske og sosiale argumenter. Ved at borgerlønn er en rettighet for alle reduseres stigmatisering knyttet til veldedighet. Eksemplet fra Sveits viser at borgerlønn har positiv innvirkning på den lokale, og dermed også den nasjonale og globale økonomien, på arbeidsmarkedet og på kulturell utvikling.

HVIS BORGERLØNN blir diskutert fra grunnen av, uten å henvise til det eksisterende systemet, er det lett å bli enige om at de fleste av argumentene har noe for seg. Problemet med vårt nåværende system er at det er usammenhengende; de forskjellige delene er ikke harmonisk forbundet med hverandre. Resultatet er et system som kan bli oppfattet som både urettferdig, ineffektivt og stigmatiserende. I tillegg er det omfattende, komplisert og kostbart å administrere.

Når ett system blir erstattet med et annet, vil det alltid være noen som kommer bedre ut av det mens andre blir skadelidende. Det kan derfor forventes sterk motstand fra de som kommer dårligere ut. For å avverge motstanden er det viktig å poengtere at alle har rett til lik borgerlønn, uavhengig av andre faktorer.

Ved å utjevne forskjeller vil tillit og solidaritet i økende grad erstatte mistro og konkurranse.

Det er derfor viktig å frigjøre tankene fra dagen i dag når vi skal utvikle nye løsninger. Det vil si at i stedet for å tenke at vi skal bevege oss bort fra det vante og kjente og inn i noe ukjent kan vi forestille oss hvordan samfunnet fungerer etter at det nye systemet er innført. Med andre ord å utvikle en utopi, et mer perfekt samfunn, som gjør det mulig å betrakte dagens situasjon utenfra. Det er en stor fordel at utopien med borgerlønn er lett å forstå, og at den oppleves som rettferdig og ressurseffektiv. På grunn av sikker basisinntekt vil mange finne rom for meningsfull virksomhet innenfor og utenfor økonomisk sektor. Kort sagt det blir mer fokus på kvalitet enn på kvantitet – særdeles viktig når det gjelder matproduksjon.

NOEN POLITIKERE og økonomer hevder at hvis fordelingen av pengene var mer lik og rettferdig ville det føre til et mer effektivt arbeidsmarked, og det ville tillate folk mer frihet til å gjøre valg om deres sysselsetting. På individnivå vil en sikker inntekt gi folk muligheten til å velge deltidsarbeid i tillegg til den grunnleggende inntekten. Deltidsarbeid, ofte i kombinasjon med selvstendig næringsvirksomhet, bidrar til å toppe basisinntekten. En konsekvens er opprettelse av mange kreative arbeidsplasser. Redusert arbeidsledighet er viktig i en tid med voksende befolkning og redusert tilgang på arbeid på grunn av teknologisk utvikling og økende robotisering innenfor stadig flere sektorer, også innenfor landbruket.

En positiv konsekvens av kortere arbeidstid er mer tid til andre aktiviteter. Enkeltpersoner og familier får en sikker basisinntekt som bidrar til trygghet og mer tid til deltakelse i samfunnslivet og kulturelle aktiviteter. Ved å utjevne forskjeller vil tillit og solidaritet i økende grad erstatte mistro og konkurranse.

ARGUMENTENE mot borgerlønn går i flere retninger. Det blir sagt at rike mennesker ikke har behov for et fast beløp hver måned, og at vi ikke bør gi folk noe uten å kreve noen form for gjenytelse. Dessuten er det veldig kostbart å innføre borgerlønn for alle. Det vil utvilsomt koste noe, men besparelsene knyttet til administrering av borgerlønn, kontra dagens trygdeordninger, vil være store. Noen hevder at borgerlønn vil føre til at folk blir late og vil slutte å bidra til samfunnsutviklingen. Det er omvendt; de fleste vil ønske å øke inntektene utover borgerlønnen gjennom ulike former for deltids-eller heltidsarbeid.

Borgerlønn vil være et interessant tiltak for å omforme det negative fenomenet ”arbeidsledighet” til det positivt ladede begrepet ”fritid”.

Det finnes også en del mer generelle problemer i forbindelse med innføring av borgerlønn. Behov og fattigdom er relative begreper som det er vanskelig å definere presist. Det er dermed ikke mulig å beregne nøyaktig hvor store beløp som trenges for å løfte den enkelte ut av fattigdom. Et annet problem er at de dominerende samfunnsgruppene i enkelte land ikke ønsker å redusere ulikhet.

DET ER LIKEVEL sannsynlig at stadig flere land vil innføre forsøk med borgerlønn begrunnet ut fra flere politiske ståsteder. Fra venstresiden blir det argumentert med at borgerlønn fører til en mer rettferdig verden, mens høyresiden argumenterer med økt frihet. Begge kan enes om at borgerlønn representerer et sikkerhetsnett som alle kan ha glede av. Borgerlønn vil være et interessant tiltak for å omforme det negative fenomenet ”arbeidsledighet” til det positivt ladede begrepet ”fritid”.

Selv om ideen om borgerlønn har eksistert siden midten av 1700-tallet har det ikke eksistert et organisert internasjonalt nettverk som arbeider med saken i mer enn 30 år. Basic Income European Network (BIEN) ble stiftet i 1986 av initiativtakere fra mange land, blant andre Finland, England og Belgia. I 2004 ble nettverket utvidet til å inkludere alle land og skiftet navn til Basic Income Earth Network. I dag finnes det et livskraftig norsk nettverk innenfor BIEN som arbeider for å spre informasjon om fordeler (og ulemper) med borgerlønn.

VI KAN KONKLUDERE med at borgerlønn er et fremtidsrettet tiltak fordi den representerer et sikkerhetsnett som inkluderer alle. Borgerlønn er et effektivt virkemiddel for å redusere arbeidsledighet fordi flere mennesker vil velge deltidsjobber. Borgerlønn er enkel å forstå og lett å gjennomføre i praksis. Dersom borgerlønn blir en integrert del av en mer grunnleggende omlegging av økonomien i retning av økt fokus på desentraliserte samarbeidende nettverk i synergisk samspill med kultur og natur, er det mye som tyder på at borgerlønn vil være en realitet i store deler av verden i fremtiden.

Ove Jakobsen er professor ved senter for økologisk økonomi og etikk ved Nord universitet i Bodø. Han er en aktiv foredragsholder og bokaktuell med Transformative Ecological Economics: Process philosophy, ideology and utopia (Routledge Studies in Ecological Economics) Lenke til bestilling av boken finner du her eller kontakt ove.d.jakobsen@nord.no

Flere artikler