Kjøper du skikkelige kraftbein fra et dyr som har gresset og levd på gamlemåten for å si det slik, får du i deg fett som kroppen trenger. Dette gjelder både storfe, gris og sau, og selvfølgelig vilt. Offisielle ernæringsråd anbefaler oss å kutte ned på fettet, men det er vesentlig mettet fett og transfett som kan forårsake hjerte- og karsykdommer og som det finnes mye av i bearbeidet mat de mener.
I hel mat, som grovt korn, fisk, gode meieriprodukter, mange planteoljer og visse kjøttprodukter er essensielle fettsyrer inntakt, så slik mat bør vi spise mer av. Stadig flere forskere mener at fett fra dyr som har spist det som for dem er naturlig føde; gress, urter og annet naturlig plantemateriale også bør inkluderes i kostholdsrådene. Tall fra USA viser at forholdet mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer er 20 til 1 dersom dyrene får maisbasert fôr. Men har de bare fått gress, er forholdet 2 til 1, og det er bra. Og det er omega-3 vi trenger mer av i dag, omega-6 får vi for mye av. Kunnskap er en ferskvare, som Berit Nordstrand sier, det gjelder å holde seg oppdatert og ikke minst bruke eget vett av og til også.
FOLKS FRYKT for animalsk fett skyldes nok at mye fett fra ”moderne” kjøttproduksjon ikke er så sunt lenger. Industrien reklamerer med at fett fra planteverden er mye sunnere, men dette er hardt bearbeidet og ikke lengre så sunt som det var i sin opprinnelige form. Alle undersøkelser viser at vi er helt avhengig av fett, hjernen vår trenger fett. Aller mest i utviklingsfasen, men også via daglig påfyll. Det sunne og riktige fettet vel og merke, særlig fett fra fisk. Men de færreste spiser nok fisk, heller mer kjøtt, og da er det spesielt viktig å velge det riktige kjøttet.
I hel mat, som grovt korn, villfisk, gode meieriprodukter, mange planteoljer og visse kjøttprodukter er essensielle fettsyrer inntakt.
VED Å KOKE supper og gryter selv , bruke hele grønnsaken og beina fra sunne, gress-etende dyr, blir mye av behovet for essensielle proteiner, vitaminer og fettstoffer dekket. Av erfaring vet vi også at det gir en annen og mer varig metthetsfølelse, og derved mindre småspising av saker og ting som ikke er så sunne for oss. Kroppen krever kort og godt mindre fordi den har fått det den trenger.
Vi skreller og kutter vekk mye av sunnheten for at suppene skal være delikate. Hadde vi hatt en gris i bakgården hadde den fått avfallet fra grønnsakene og struttet av sunnhet. Vi mennesker lar mengder av næringsrik mat gå til spille, men mye av dette ”avfallet” behøver vi slett ikke kaste. Vi bør koke kraft på dette også. Så kan grisene eller hønene få resten, for fibre er det fremdeles igjen. Eller hunden for den saks skyld; stakkars bikkjer som bare får tørrfôr. Det er snart på tide med en matrevolusjon for våre firbente venner også.
Å SETTE SAMMEN råvarer og krydder er et viktig element i all matlaging. For at vi skal få i oss det beste og det meste av næringsstoffer hadde det vært bra om slik basiskunnskap etter hvert fikk plass på ernæringsrådslisten. Det er ikke bare på grunn av smaken at visse kulturer er sjenerøse med både hvitløk, chili, pepper eller annet krydder, og at urter er mye brukt. Mange matvarer ”gjør hverandre bedre” – som gurkemeie og pepper og ingefær, eller tomater og olivenolje. Har du valgt bort kjøtt, ha rikelig med god olivenolje i suppen din. Oljen får mange grønnsaker til å slippe løs viktige næringsstoffer, i tillegg er oljen nødvendig i seg selv.
Et lite bein med marg i setter den gode kjøttsmaken på alle gryteretter, supper og sauser, ha alltid et lite på lur hvis du liker den gode smaken av kjøtt. Da kan du spare litt på selve kjøttet og erstatte det med grønnsaker i stedet.
