Råvarer

Gull på treet

Å plante et frukttre er antagelig en av de beste investeringene du kan gjøre. Behandler du det riktig kan det forsyne minst tre generasjoner med fersk, deilig frukt – i en kort, men helsebringende og herlig sesong. Plommetrær trives nesten overalt.
Plomme Unsplash Alexandra Kikot

Vi elsker plommetreet vårt! Med stor takknemlighet ser jeg hvert år hvordan det bærer frem plomme på plomme på plomme. Helt uberørt av at verden forøvrig går sin skjeve gang. Jeg kan ikke huske hagen uten dette treet. Det beskjæres og trimmes, ser ut til å synge på siste verset, men så kommer våren og da strutter treet igjen. Det bugner så det nesten brekker av vekten av sin egen fertilitet. Grenene blir tyngre og tyngre jo rødere plommene blir. Vi tynner, men aldri nok, og begynner å spise og høste så fort plommene starter å rødme. Hunden spiser plommer, vi spiser plommer, venner og naboer blir tilkalt for å plukke – antall plommer synes uendelig.

NÅR ET PLOMMETRE bærer mye, blir plommene små og noen ganske smakløse. Vi vet dette nå, tynningen blir aldri nok, så for å få én kjempegod må vi spise minst ti stykker. Og det gjør vi. Og så ti nye, til slutt går vi rundt som levende kanoner. Svisker er jo tørkete plommer, og alle vet at spiser vi svisker skjer det noe i tarmen. Det skjer minst like mye når de ikke er tørket inn. Plommer er rike på kalium, noe kalsium, vitamin A og C og litt folat. Forskning kan fortelle at en blå plomme inneholder like mye sunne plantestoffer som en håndfull blåbær, forutsatt at du spiser den med skallet på og det gjør vi jo som regel.

En blå plomme inneholder like mye sunne plantestoffer som en håndfull blåbær.

Vil du bevare dem litt lenger kan du selvfølgelig lage dine egne svisker. Du kan tørke dem hele med steinene i, eller dele dem i to og ta ut steinen. Mørke plommer gir best resultat. Har du ikke frukttørker kan du legge plommene i ett lag på et stekebrett og la dem lufttørke i 1-2 døgn. Så i ovnen på 35 grader til de begynner å skrumpe inn et par timer med døren på grløtt, før du øker til 70 grader. Sjekk dem, men regn med ett til to døgn.

HAR DU EN HAGEFLEKK er det å plante et plommetre antagelig den beste investeringen du kan gjøre. Plommetrær trives godt i Norge og kan gi frukt til flere generasjoner. Men du bør vite hvordan du skal plante og stelle det (se nederst i saken). Dessuten bør du for øvrig tilrettelegge for bier i hagen slik at disse kan sørge for at riktig mange blomster blir pollinert. En litt "uryddig” hage er alltid bedre for insekter enn en hage der det er kjemisk rent for ville vekster.

For at insektene skal trives er det selvfølgelig også særdeles viktig at du ikke introduserer giftige sprøytemidler i hagen. Pøh, tenker du kanskje, litt Round Up i kanter og på singelen kan vel ikke skade, men jo – det skader. Det forteller de naturlige små insektene, som er en viktig del av kretsløpet i en hage, at her er det ikke smart å være. Forsvinner den ene så forsvinner de andre også.

Plommer brukes ofte til å lage brennevin, som Slivowitz fra Øst-Europa eller Quetsch, ikke å forveksle med Kirsch som er laget på små sorte kirsebær, fra Sveits og Alsace.

ET PLOMMETRE SOM bærer mange kart må tynnes. Det er brutalt, men det må til. Det kan være opptil 50 kart på en tynn gren, og det sier seg selv at denne ikke vil tåle vekten av så mange modne plommer. Noen vil treet slippe av seg selv, men du gjør det en stor tjeneste ved å hjelpe det litt. Ikke å forglemme at smaken på de som henger igjen blir mye bedre! Samtidig klipper du nye skudd også.

Bortsett fra noen desserter og kaker har fantasien vært laber blant kokebokforfattere når det gjelder å bruke plommer. Det kan ha sammenheng med at plommedyrking aldri har fått samme status i Norge som epler, for eksempel. Bortsett fra hermetisering var det vanskelig å oppbevare denne frukten. Vi har oppdaget at det er godt å marinere kjøtt i plommer og noen asiatiske sauser.

Vi kan også fryse pureer og lage syltetøy, så vi gjør en liten innsats hver høst; tar ut steinene og deler plommene i biter, (går rundt med stygge fingre i lang tid siden fargestoffet blir sittende lenge), koker dem inn med litt sukker og fryser dem i passende porsjoner eller lager små glass med chutney som er godt til ost og som små presanger. Og forøvrig takker vi biene som hver år summer rundt Fru Plommetre akkurat når de skal – og takker treet også for nok en fantastisk høst. Nå skal det få stå i fred til neste vår, da stusser vi det litt ellers klarer det seg helt selv.

Slik behandler du plommetreet
Start med å spørre en lokal planteskole eller gartneri hvilke plommesort de anbefaler der du bor. Snakk med naboer som har trær og dra nytte av deres erfaring. Når du planter et plommetre bør du sørge for minst 40 cm jorddybde. Fyll hullet med sand eller sandblandet jord nederst, mens de øverste 30 cm bør være fin kompostjord. Sanden fungerer som et vannreservoar i tørkeperioder. Ikke plant plommetrær for tett, minst 1 meter mellom hvert tre. De fleste er selvfertile, altså ikke avhengige av å ha en fra samme familie i nærheten. Her i nord trives de godt opp mot en varm vegg, i le. Har du et gjerde med mye sol, kan du forme grenene slik at de vokser bortover mens treet er ungt, lage et espaliertre. Du kan også lede det langs en vegg ved å feste ståltråder til vegg eller mur. Du får også kjøpt egnete vegger til dette. Espaliertrær er både dekorativt og lett å høste av. Ønsker du god vekst på trærne dine skal du blande blader, gress og kompost 10 cm ned i jorda hver vår og høst.
Beskjær og klipp plommetreet i juni/juli. Da kan du samtidig tynne i kartene. Dette er ellers en flere dagers jobb, litt hver dag. Det er brutalt, men nødvendig. En plomme trenger minst 5 cm plass for å bli god og moden! Samtidig bør du også knipe eller klippe alle ny skudd som du ser ikke har blomster eller kart. Beskjær aldri senere enn slutten av august, da rekker ikke grenene å danne sårvev før frosten kommer. Ser du at grenene er skadd kan du fjerne dem hele sommeren. Beskjær grener som krysser hverandre og vokser innover mot stammen. Ta mest vare på grener som står vannrett ut fra stammen eller vokser nedover. Treet og plommene trenger lys og luft, da minskes også angrep av sopp og annen sykdom.
Jo eldre treet er, desto dypere stikker røttene, så det klarer seg med fuktigheten i bakken til langt utpå sommeren. Det er viktig å ikke drukne treet, så vent med å vanne til det har vært en skikkelig lang tørkeperiode. Når du først vanner, la hageslangen ligge inntil stammen med svak stråle en god stund, så du er sikker på at du ikke bare overflatevanner. Antagelig er det nok med én slik vanning i løpet av sesongen. Luk godt for gress og ugress rundt stammen.
Mange gårder har selvplukk av plommer, så håpet om en rik plommehøst er ikke tapt selv om du ikke selv har hage! Sjekk økoguiden for økologiske plommer.

Flere artikler