Intervjuer

Gull i munn

Du ser henne hvis du er ivrig på nettet, opptatt av restemat eller får med deg forbrukerprogrammene på tv. Anne Marie Schrøder er kommunikasjonsansvarlig i Matvett og snakker i klartekst; mat som går i søpla er gull verdt, vi må slutte å kaste penger!
Anne Marie Schroder Til Web

Fullgod mat fra matindustrien, 77 000 tonn som blir produsert men som av ulike grunner aldri når ut til butikkene blir kastet. Det kan være de er feilmerket, emballasjen ødelagt eller produsentene har feilberegnet etterspørselen, ifølge Matvett. Vi forbrukere kaster over 100 000 brød, hver eneste dag. Hver åttende pose med matvarer fra butikken går samme vei, 217 000 tonn mat, kjøpt og betalt for og som kunne ha vært spist.

HUN ER ”tante Sofie” som ser oss rett inn i øynene og forteller oss hvor dumme vi er som ikke spiser den maten vi har kjøpt eller forsynt oss med. Hun er blid og positiv, men også sint som fy. Og med god grunn. Tallene er så gigantiske at vi egentlig ikke forstår hva det er snakk om. Realiteten er at det er nok mat i omløp i verden til å fø de over 800 millionene som sulter, fire ganger. Vi forbrukere, butikkene, de store institusjonene, serveringsstedene og matindustrien er entydig usolidariske til en verden som ikke har mat, og vi bidrar dessuten til store, unødige CO2 utslipp.

Det er nok mat i omløp i verden til å fø de over 800 millionene som sulter, fire ganger.

– Det skulle kanskje vært forbudt å kaste mat?

– Ikke glem at arbeidet med denne problemstillingen er ganske ny. Det er ikke mange år siden vi begynte å måle hvor mye mat som blir kastet, forklarer Anne Marie. – Norge er faktisk i fremste linje når det gjelder å registrere og jobbe med å redusere matsvinn. Vi har fått en plass ved bordet i Brussel der EU nå ser på tiltak som skal løse noen av utfordringene. De har invitert alle medlemslandene + Norge til felles innsats. Matsvinn-problematikken utgjør også en viktig del av FNs bærekraftsmål innen 2030. Foreløpig har jeg mer tro på frivillig innsats og kunnskapsheving fremfor forbud. Vi har akkurat fått på plass en unik nasjonal samarbeidsavtale som omfatter hele matbransjen og myndighetene, som også har samme mål som FN, og den kommer til å gjøre en forskjell. Jeg er ikke tante Sofie, sier hun litt indignert, – nei, nei, nei, hele nøkkelen er at vi må ha et positiv ladet budskap og samarbeide.

DA HUN STARTET i jobben for snart syv år siden snakket man om ”matavfall”.
– Det kunne jeg ikke kommunisere, sier Anne Marie, – ingen vil spise avfall. Det er bedre å appellere til folks sunne fornuft; til vettet. Å slutte å kaste brukbar mat er et kollektivt ansvar. For å vekke folk må vi klare å kommunisere hvor maten kommer fra, hvordan den blir fremskaffet.

– Du vil endre folks syn på mat? Har vi for lite respekt for den i dag?

– Nemlig, vi har mistet respekt for håndverket, vi har fjernet oss fra jobben som ligger bak. Vi har heller ingen forståelse for ressursuttaket. Et eksempel. En banan bruker ni måneder på å gro seg (nesten) ferdig på treet. Så skal den høstes, pakkes og reise rundt halve jorden rundt før den skal igjennom nye håndteringer og så bli distribuert i butikk. Vi skal kjøpe den, bære den hjem, også ender den i søppelkassen fordi den er blitt brun. En banan som helt fint kan spises! Det er jo helt krise, sier hun og rister på hodet.

– Hvordan kommer dere frem til disse tallene som stadig verserer og varierer? 100 000 brød hver dag, for noen måneder siden var det 170 000 – hver åttende matpose, for ikke lenge siden var det hver fjerde – hvor absolutte er disse tallene?

– På oppdrag fra Matvett kartlegger Østfoldforskning mengde mat som kastes her i landet. Det skjer via datainnsamling fra bedriftene og plukkanalyser av forbrukernes avfall. Vi gjennomfører også to årlige spørreundersøkelser med norske husstander, vi kartlegger deres adferd og holdninger til datomerking, bruk av restemat, miljøbevissthet osv.

Nå har vi også startet et stort arbeid innen serveringsbransjen. Hoteller, restauranter og kantiner skal i gang med å registrere type og mengde mat som går til spille. Ved å veie matavfallet ser vi en bevisstgjøring som vil resultere i at mindre går i søpla. Forhåpentlig vil de høye tallene bli lavere for hvert år.

GJENNOM ”Kutt Matsvinn2020” skal matsvinnet reduseres med 20 prosent på under to år hos halvparten av alle norske serveringssteder, også offentlige. Prosjektet ble initiert av NorgesGruppen og ledes av Matvett. Over 700 spisesteder er med i arbeidet som handler om å måle, heve kunnskapen blant ansatte og finne egnete tiltak. En ting er kraftig reduksjon av CO2-utslipp ved å bruke den maten som allerede er laget, en annen sak er besparelsen i kroner. Bare hotellkjeden Nordic Choice kan spare over 10 millioner, forhåpentligvis uten at gjestene vil oppleve et dårligere tilbud ved buffetene.

– Dette er både politikk, marked og økonomi; kjedebutikkene må vel kalkulere med at det lønner seg å kaste mat fremfor å være utsolgt for å beholde kundene?

– Det var kanskje sånn før, men det er en gammeldags holdning som er på vei ut. Både butikkene og hotellene ser at det går ut over omdømmet å sløse, og de innser at det er dårlig nytt både for miljøet og egen økonomi. Det er ti ganger mer effektivt å forebygge matsvinn enn å behandle det som avfall i ettertid, selv om det er mye på gang også når det gjelder behandling av slikt avfall.

For eksempel har Coop og Norsk Gjenvinning inngått en avtale om å utnytte matavfallet fra butikk bedre ved at det tørkes og omdannes til biogass og -gjødsel. NorgesGruppen er også opptatt av dette, alle Asko-bilene kjører på biodrivstoff.

– Du kommer fra en familie som verdsetter naturen, sanking, jakt og fiske, er ditt engasjement noe du har med deg hjemmefra?

– Har egentlig ikke tenkt så mye på det, men det var litt som om jeg så lyset da det gikk opp for meg hva jeg hadde begynt å jobbe med. Å vokse opp med selvfisket torsk og ørret hele året; sprengt, røkt, gravet, kokt, syltet eller frosset, er ikke akkurat noe jeg bare tenker på med glede, sier Anne Marie og smiler.

– Jeg hadde ikke smakt kjøpesaft før jeg kom til venninner. Jeg har nok med meg noen verdier, ja. Jeg er et kommunikasjonsmenneske, og har kanskje et fortrinn ved at jeg også kan se den kommersielle delen av dette, ikke bare ideologien. Jeg ble besnæret av hvordan jeg skulle kommunisere noe som i utgangspunktet ikke var lønnsomt, men som kunne bli det, for de som måtte ta grep.

UTDANNET INNEN media og kommunikasjon som hun er, var målet for en karriere å bli redaktør for ett eller annet. Anne Marie er langt over middels god i norsk rettskriving, noe Ren Mat har hatt glede av i den perioden hun leste korrektur her.

– Jeg er veldig opptatt av språk, hvordan man uttrykker seg og bruker språket, og hadde jobbet mye på journalist- og redaksjonsplan da denne jobben dukket opp. Det var litt som å komme hjem. Jeg skulle lobbe, lage nettsider, skrive pressemeldinger, forhandle, skrive og holde foredrag og motivere – jeg skulle engasjere hele Norge til å sette matsvinn på agendaen. Det var en stor og litt skremmende oppgave til å begynne med, men etter seks år føler jeg meg trygg og synes faktisk det er moro å kommunisere dette i alle kanaler. Jeg har alltid hatt litt sceneskrekk, så at jeg skulle like å stå på tv og fortelle folk hva de kan gjøre med melk som har gått ut på dato hadde jeg ikke trodd.

– Hvem hadde initiativet til Matvett?

– Initiativet kom fra Sverre Leiro, den gang sjef i Norgesgruppen. På en konferanse i 2008 utfordret han matindustrien til å samarbeide for å få ned svinnet i matbransjen. Knut Maroni i NHO Mat og Drikke tok utfordringen. Sammen med flere andre bransjeorganisasjoner og fagmiljøer skapte de ForMat-prosjektet, som de kalte det. Nå er navnet Matvett og i dag jobber vi med hele verdikjeden, bortsett fra primærnæringen, bønder og fiskere.

NOE AV DET første Anne Marie var med på å arrangere var en kjempelunsj foran Stortinget i 2011. – Vi serverte overskuddsmat til over 2000 mennesker, Tristram Stuart var der, Erik Solheim og andre profilerte folk. Det var vel første gang det ble satt skikkelig fokus på kasting av mat her i landet. Det har vært mange aktiviteter og tilstedeværelser gjennom årene, men det viktigste vi har fått til er nok at vi oppfattes som en nøytral aktør som kan få folk til å dra i samme retning gjennom årets ganske sensasjonelle avtale med de viktigste, store aktørene innen matvarebransjen. Målet; redusere matsvinn. Avtalen forplikter myndighetene og hele bransjen til å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Det som er viktig er at vi får til systematiske, varige endringer, både innen næringen og i hodet på forbrukerne.

Vi har råd til å kaste mat, men det betyr jo ikke at det er greit.

– Det mangler vel egentlig ikke på informasjon i våre dager? Vi vet vel at vi lever i en overflod, mens andre sulter og sliter?

– Ja, vi vet det, men klarer ikke å forholde oss til realitetene. Vi har råd til å kaste mat, men det betyr jo ikke at det er greit. Litt av min jobb er å gjøre det trendy og smart å slutte å gjøre det. Se på de unge, det er en endring på gang: Det er trendy å dukke ned i containere og redde mat, de bytter klær, kjøper brukt, pusser opp, finner godt håndverk og kule designting. De verdsetter kvalitet, ting som varer. De har skjønt alvoret. Hvis du vet hvor maten kommer fra, og hvor mange ressurser som er brukt for at den skal komme inn på kjøkken ditt, vil det gjøre vondere å kaste den.

– Er julen den tiden vi kaster mest mat, eller bare den tiden på året da vi spiser mest?

– Begge deler, vi spiser oss sanseløse i desember og kaster i januar. Og så slanker vi oss. Sykt. Vi skal beholde tradisjonene, de er viktige, men vi må planlegge spisefesten bedre. Jeg kan jo ikke fortsette å bake Mor Monsen og kromkaker hvert år hvis ingen spiser dem, kan jeg vel?

– Hva gir energi i jobben, og hva er utfordringene?

– Nesten samme sak; det er utrolig gøy å komme innenfor hos matbedriftene og skape begeistring og motivasjon. Men her ligger også utfordringen, fordi alle ønsker å gjøre det på sin måte. Vi må få til at alle drar lasset, sammen. Nå er vi i en skikkelig flow, mange ønsker å jobbe med oss på et eller annet plan. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Vi er blitt den huben jeg så for meg at vi kunne bli, sier Anne Marie og overrekker en hvit button som flere tusen kommer til å bære fremover. På den står det: Kutt matsvinn 2020. JEG ER MED.

Anne Marie Schrøder (50) er utdannet innen media og kommunikasjon i England og på Blindern, og har blant annet jobbet med ulike tidsskrifter og bøker. Hun begynte i Matvett i 2011.
Matvett er eiet av NHO Mat og Drikke, Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF), Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), NHO Reiseliv og Virke, og skal forebygge og redusere matsvinnet i Norge i et samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og forskningsmiljøer. matvett.no

Flere artikler